Illegal rus og pressens unnlatelsessynd

NRK, TV2 og andre medier har den siste tiden skrevet om farene knyttet til illegale rusmidler. NRK Rogaland skrev nylig om hvordan samfunnets tiltak mot Covid-19 har resultert i at det er vanskeligere å få tak i cannabis. Noe som kan ha bidratt til at noen ungdommer prøver ut hardere stoffer, som MDMA og LSD (1.12). Tidligere i november skrev NRK, TV2 og annen presse om tre unge menn som døde etter å ha tatt Ksalol, piller som politiet fryktet kunne inneholde det svært potente rusmidlet Fentanyl, og som er blitt spredt rundt i hele landet (NRK 11.11.). Undersøkelser viser at pillene ikke inneholdt Fentanyl (TV2 18.11.) Det finnes likevel ingen garantier for at det du kjøper av illegale rusmidler er det du tror. Og uansett hvilket stoff det er snakk om, vil rusmidler kjøpt på gata som regel aldri være rent, men kan være blandet ut med billigere fyllstoffer. Mange blandinger kan være farligere å bruke enn stoffene hver for seg, og man kan aldri vite hvor potent stoffet man har skaffet seg er. Prøving og feiling kan i verste fall føre til utilsiktet overdose.

Rusopplysning

Målet med alt skadereduserende arbeid er å unngå overdoser, forgiftninger, avhengighet og andre rusmiddelskader hos personer som bruker illegale rusmidler. Det er lang tradisjon for skadereduksjon i Norge, for eksempel ved utdeling av brukerutstyr og opprettelse av sprøyterom.

Rusopplyningen.no og Chemfriendly Norge arbeider også skadeforebyggende og vi driver med rusopplysning. Vi har tidligere skrevet om piller som selges som benzodiazepiner (beroligende legemidler), men som viser seg å i tillegg inneholde opiatet fentanyl. Samt om pulver som selges som MDMA, eller Ecstasy (som skal være MDMA i pilleform) som ofte inneholder PMA eller PMMA. Disse etterligningsstoffene har en rusvirkning som minner om MDMA, men gir svakere positive og flere ubehagelige effekter. Stoffene er giftigere, og bruker samtidig lengre tid på å virke enn MDMA. Dødsfall av PMMA og PMA skjer typisk fordi brukerne tror de har fått svakt stoff og tar enda mer – i stedet for å vente når rusvirkningen ikke føles helt som den skal.

Dette er informasjon sårbare ungdommer, som ellers tar uinformerte valg, kan ha godt av å vite før de eventuelt inntar illegale rusmidler. Det kan redde liv.

Medias unnlatelsessynd

Men når det gjelder rusopplysning, skadeforebygging og hindrene mot disse, er pressen tause som graven.

Et viktig virkemiddel vi ikke har mulighet til å tilby – som kan redde mange liv ved å forebygge overdoser og forgiftninger – er rusmiddelanalyse. Over 30 slike tjenester opererer allerede i Europa, både offentlige ordninger og frivillige aktører. Men Norge henger etter. Når NRK og annen presse skriver om potensielt dødelige piller i omløp, og ungdom som risikerer liv og helse fordi de ikke vet hva de driver med, er det rart de samtidig unnlater å skrive om at Norge ikke prøver å sikre rusbrukeres helse og liv gjennom å tilby rusmiddelanalysetjenester.

Ved å kunne sende inn en smule av et stoff til et godkjent laboratorium, eller personlig oppmøte hos en lavtersketjeneste, kan brukere av slike tjenester få fullstendig oversikt over hva et stoff inneholder, hva det er blandet med og hvor sterkt det er. Det hjelper brukerne til å kunne regulere doser på en mindre risikabel måte, og forebygger dødsfall og forgiftninger.

Det er på høy tid at en slik ordning blir innført i Norge. Foreningen tryggere ruspolitikk har i sin rapport fra juni i år kartlagt hvilke slike tjenester som allerede finnes, hvordan de fungerer og hvilke erfaringer de har gjort seg. Med denne kunnskapen tilgjengelig, er vi rustet til å opprette en effektiv og god analysetjeneste i Norge som kan redde mange liv.

Det eneste som mangler, er politisk vilje til å redde disse livene.

Media må på banen

Skal pressen først skriver om dødsfall knyttet til falske rusmidler, bør de også stille kritiske spørsmål om hvorfor analysetjenester ikke allerede er innført.

Dagens virkelighet og dagens erfaringer med rusomsorg både her hjemme og i Europa viser at skadereduksjon er svært viktig både for å redusere skadene hos rusbrukere og for å redusere den totale mengden illegal rus i samfunnet. Dette er et mål et samlet storting og alle aktører på rusfeltet er enige om at vi må nå. Også Helsedirektoratet kom ut med skadeforebyggende råd til rusbrukere, i forbindelse med dødsfallene i Tromsø.

Da er det merkelig at ikke media kommer på banen. Når pressen videreformidler politiet og foreldres bekymring for ungdommers liv, hvorfor skriver dere ikke samtidig om nettsider for livreddende rusopplysning?