Exit Tybring-Gjedde?

Med eksklusjonen av Oslo Frps nasjonalkonservative leder Geir Ugland Jacobsen sendte partiets ledelse en klar melding om at det ikke er plass for en konkurrerende ideologi i Frp. Sylvi Listhaug fikk jobben med å avlevere budskapet. Ugland Jacobsen hadde stilt seg lagelig til for hogg ved å stille spørsmålstegn ved Siv Jensens plass på toppen av stortingslista. Da trådde Frps leninistiske prinsipper, der partiet sentralt bestemmer og partilagene adlyder, inn. Den forrige store splittelsen i Frp i 2000 var nettopp utløst av at Carl I. Hagen ville bestemme hvem som skulle nomineres i Oslo og Hordaland, og ikke overlate dette til noe så tilfeldig som lokale partilag.

Men Ugland Jacobsen er for en parentes å regne. Det er Tybring-Gjedde som stadig vekk lager bråk om retningsvalg i stortingsgruppa, og som har den store følgerskaren blant de nasjonalkonservative i sosiale medier. Min vurdering er at partiledelsen ikke ønsker å gå til eksklusjon av ham, for ikke å minste for mange av de som har mest sympati med ham, men foretrekker at han selv trekker konsekvensen av at Siv Jensens tålmodighet nå er slutt, og rir stille inn i sin politiske solnedgang.

Dersom Tybring-Gjedde ikke ser tegningen, regner nok partiledelsen med at de har nok kontroll til å nekte ham andreplassen på stortingslisten, og dermed sette bom for hans politiske yrkesliv. Det er svært lite sannsynlig at Oslo Frp får innvalgt tre fra Oslo neste år. Selv andreplassen er med dagens målinger og bråk svært utsatt. Frp sentralt er derfor heller ikke interessert i at Tybring-Gjedde stiller for et annet parti. Selv om han skulle spise bare en prosent eller to av deres allerede beskjedne oppslutning, kan det føre til at Siv Jensen sitter igjen alene som Oslo-representant.