– Mediene fokuserer ofte på om vi klarer 1,5 gradersmålet. Det er noe helt annet enn å unngå de mest katastrofale klimaendringene.

«FNs klimapanel sender en ‘siste advarsel’» lød overskriften hos NRK da den siste synteserapporten fra FNs klimapanel (IPCC) kom i forrige uke. Rikskringkasteren siterte også FNs generalsekretær António Guterres, som kalte rapporten en «overlevelsesguide» for menneskeheten. I VG ble Guterres sitert med utsagnet «Menneskeheten er på tynn is».

Den slags omtaler får høgskolelektor, økonom og Minerva-spaltist Øystein Sjølie til å reagere. I et intervju med Minerva peker Sjølie på det han mener er et overdrevet fokus på de mest katastrofale scenarioene i FNs såkalte «summaries for policymakers» (oppsummeringer for beslutningstagere) og i mediebildet. Av de fire scenarioene for fremtidig klima nevnt der, som skisserer en økt gjennomsnittstemperatur på mellom 1,5 på det laveste og 4 grader på det høyeste i år 2100 – mener Sjølie det mest katastrofale scenarioet – kalt RCP 8,5 – for ofte trekkes frem som sannsynlig.

I sin kritikk pekte Sjølie på den amerikanske statsviteren Roger Pielke jr. som i en post på publiseringsplattformen Substack blant annet trekker frem en fotnote i den siste oppsummeringen for beslutningstagere. Forskning og IPCCs vurderinger viser at de ekstreme scenarioene i økende grad er usannsynlige, fortsetter Pielke, men når oppsummeringen stadfester dette i en fotnote gjøres det på følgende måte: «Veldig høye utslippsscenarioer har blitt mindre sannsynlige, men kan ikke utelukkes.» Pielke mener det er en måte for IPCC å holde de ekstreme scenarioene i sentrum på – og dermed slippe en diskusjon om sannsynlighet.