Kan meningsmålingene ta så mye feil?

I dag advarer Frank Rossavik i Aftenpostens nettutgave om at vi ikke skal ta for gitt at Hillary Clinton slår Donald Trump den 8. november. Selv om ingen, så lenge pålitelige meningsmålinger har blitt tatt opp, har ligget så mye etter og likevel vunnet, har han rett i at valget ikke er avgjort, selv om jeg mener sjansen for Trump-seier er svært liten.

Når en kandidat eller et parti er klar favoritt har pressen tre motiver for å trekke seieren i tvil. Den ene er å skape spenning – det er bra for leser- og seertall. Den andre er ryggdekning dersom utfallet likevel skulle bli et annet enn forventet. Det tredje er å få frem at det som regel vil være en viss usikkerhet, og hva denne består i. Rossaviks artikkel faller i den siste kategorien.

Det dreier seg egentlig om to forhold: Valgkampen kan endre bildet fremover, selv om jeg tror det må store overraskelser til i form av nye skandaler eller Clintons helsetilstand. Det andre er at meningsmålingene kan ta feil. La meg ta for meg Rossaviks usikkerhetsmomenter, og konsentrere meg om dette siste.