Clintons USA

Foran nattens TV-debatt, som er den siste, er Hillary Clinton stor favoritt til å bli USAs neste president. Hennes klare seier i den første debatten ga henne en solid ledelse på meningsmålingene, som innen hardkjøret mot Trumps kvinnesyn satte i gang, allerede hadde gitt henne et forsprang på 5,5 prosentpoeng på Nate Silvers samlede oversikt (andre gjennomsnittsberegninger lå litt lavere).

”Pussygate” forsterket nedgangen noe, men hadde som hovedfunksjon å sementere hennes ledelse. Den andre debatten, som jeg bedømte til uavgjort, men der seerne igjen mente at Clinton vant, om enn med mindre margin enn den første, har også bidratt til å sikre Clintons ledelse, som nå er oppe i omkring 7 prosentpoeng hos Silver. Det er på tide å analysere hva en Clinton-seier vil innebære.

Kontroll med Kongressen

Før vi går gjennom hennes politikk på viktige områder, er det verdt å minne om at hennes handlefrihet henger sammen med Kongressvalget, som jeg vil komme nærmere tilbake til ved en senere anledning. Beholder republikanerne flertallet både i Senatet, der demokratene nå er favoritter til å overta flertallet, og i Huset, der republikanerne fremdeles er favoritter, vil det utgjøre klare begrensninger for hva hun kan oppnå.

Senatet godkjenner Presidentens utnevnelser til viktige (og en god del mindre viktige) stillinger, ikke minst Høyesteretts-dommere, der det allerede står en plass tom, og opptil tre av dommerne kan komme til å gå av i løpet av neste fireårsperiode. Det holder i utgangspunktet ikke med flertall i senatet, siden et mindretall på 40 kan blokkere utnevnelser. Det er imidlertid mulig å endre denne regelen, selv om mindretallspartiet da vil da dette som en krigserklæring – dette kalles derfor for ”the nuclear option”. Derfor er det viktig hvorvidt republikanerne, som i dag sitter på 54 av 100 plasser klarer å beholde flertallet. Ved stemmelikhet 50-50 avgjør visepresidenten, slik at republikanerne bare har råd til å tape tre senatsplasser.