Nei til grønt skifte

Samtidig med presidentvalget stemte flertallet av velgerne i delstaten Washington nei i en folkeavstemning om et ambisiøst grønt skatteskift. Overraskende nok var det grupper på venstresiden, inkludert toneangivende miljøorganisasjoner, som ledet an mot forslaget. Det er en tankevekker for alle som ønsker en fornuftig og ambisiøs klimapolitikk, og alle som håper at tiltak i delstatene kan motvirke Trumps potensielt katastrofale klimapolitikk.

Forslaget i folkeavstemningen ville ha innført den første CO₂-avgiften i USA. Avgiften skulle dekke både utslipp fra kraftproduksjon og alt av fossilt drivstoff som selges i staten. Selv om det bare gjelder en enkelt delstat, så er utslippene derfra litt under dobbelt så høye som de totale utslippene i Norge. Nivået på avgiften som ble foreslått var også betydelig: $15 per tonn i 2017, $25 i 2018, deretter økt med 3,5 % mer enn inflasjonen per år opp til maksimalt $100. Startpunktet for avgiften var lavere enn CO₂-avgiftene vi har i Norge, men klart høyere enn de fleste priser på utslipp i verden, inkludert prisen i det europeiske kvotemarkedet.

Inntektene fra avgiften skulle gå til å redusere andre skatter og avgifter, særlig avgifter med dårlig sosial profil. Analyser viser at husholdningene med lavest inntekt ville kommet klart bedre ut med skatteskiftet. Å sette en pris på utslipp er det første virkemiddelet alle økonomer mener man bør ty til i klimapolitikken. Det gir incentiver til mer miljøvennlig adferd, som sprer seg i økonomien ved at prisen på alle varer og tjenester påvirkes av hvor utslippsintensive de er. At prisen på utslipp gradvis økes ville også gitt et tydelig signal om å investere i lavutslippsteknologier fremover. Uten en omfattende bruk av CO₂-priser er det lite sannsynlig at klimamålene kan nås. Forslaget i Washington ligner mye på det Regjeringen og samarbeidspartiene skal prøve å bli enige om i budsjettforhandlingene.