De nye rettroende

De siste årene har vi sett tilløp til nye typer debatter blant norske studenter. Høsten 2018 raste en debatt om avkolonialisering av pensum på Blindern. I sommer har debatten tatt fyr på Kunsthøgskolen i Oslo. Studenter og stipendiater har krevd mer kritisk raseteori, interseksjonell feminisme, queer-teori, antikapitalisme og postkoloniale teorier i undervisningen. I Norge er ikke bare denne aktivismen, men også begrepene den ledsages av, ganske nye. Store deler av debatten er inspirert av studentbevegelser i USA, hvor de har en litt lengre historie. Skal vi forstå debatten, kan det derfor være nyttig å forstå den amerikanske konteksten og hva deler av bevegelsen der blir kritisert for.

Det var ikke alltid slik. Høsten 2013 skjedde det ifølge jurist og ytringsfrihetsforkjemperen Greg Lukianoff en merkbar endring. Det var en stor økning i avlysning av foredrag og opptredener på universitetsområder i USA. Og studenter krevde nye regler for hvilke ytringer som skal være lov og ikke.

Dette står ifølge Lukianoff i sterk kontrast til hvordan studenter har oppført seg fra 2001 til 2013. Før var det heller vitenskapelig ansatte og administrasjonen som truet ytringsfriheten, forteller han til Minerva. Studentene, derimot, forsvarte den og ønsket et meningsmangfold. De ville stort sett ikke engang sensurere bort potensielt støtende vitser.