Fantasi som våpen mot pandemi

Arten menneske har overlevd i titusenvis av år. Våre forfedre overlevde lepraepidemier, Svartedauden, sultkatastrofer, sabeltanntigerangrep og mastodontjakt. Så gode var vi til å jakte mastodonter og mammuter, at vi utryddet dem systematisk der vi vandret over Beringstredet, ned gjennom Canada. Hælsener ble kappet, da vi skjønte at denne hælsenen ville føre til at mastodonten falt, noe vi visste, fordi vi hadde en hjerne så avansert at verden aldri før har sett noe lignende. I denne lå det lærdom fra hvordan vi jaktet mammuter da vi vandret gjennom Asia. Dette hadde forfedre fortalt om, ved bruk av språk med mange lyder i. Deretter kunne tilhørerne se det for seg, inne i hodet, uten å ha opplevd det selv.

Dette er svært avansert nevrofysiologi.

Det var ingen bærekraftig strategi, for mastodontene vel og merke, men for menneskene fungerte det bra. Ved hjelp av en svært avansert hjerne overvant vi arter langt større enn oss selv, og klarte skaffe mat i tundraområder der ingen planter var spiselig. Mennesket er omnivor. Det betyr at vi kan spise nesten alt. Dermed kan vi tilpasse oss å leve nesten over alt, under alle slags sosiale system. Er det for kaldt, bruker vi hjernen til å tenke ut hvordan klær kan lages, samt fra hva. Deretter bruker vi hjernen til å fange varmen i hus, igloer og telt.