TikToks uvisse fremtid

23. april i fjor vedtok USAs kongress en lov som forbyr sosiale medier kontrollert av myndighetene i Nord-Korea, Kina, Russland og Iran. Lovteksten peker på TikTok og ByteDance som eksempler. TikTok ble dermed pålagt å kutte forbindelser med Kina innen 270 døgn for å fortsette sin virksomhet i USA.

Loven trådte i kraft dagen etterpå, da den ble signert av president Joe Biden. TikToks eierskapsskifte må være på plass senest 19. januar.

Hva er problemet med TikTok?

TikTok er registrert i skatteparadiset Cayman Islands, og har sine hovedkontorer i Singapore og Los Angeles. TikTok er utviklet og eid av kinesiske ByteDance, et selskap som i hovedsak er privateid.

I 2021 kjøpte det statlige kinesiske investeringsfondet en såkalt «Golden share» i ByteDance. En slik aksje gir særlige rettigheter, som vetorett. Samtidig ble selskapets styre utvidet med en representant for kinesiske myndigheter med bakgrunn fra kommunistpartiets propagandaapparat. Forbindelsen til ByteDance er særlig viktig for bekymringen for TikToks potensial til å spre feilinformasjon og propaganda fra kinesiske myndigheter til millioner av brukere i vestlige land.

Paragraf 7 i Kinas etterretningslov åpner for at myndighetene kan kreve å få overlevert data fra bedrifter som enten har sin base i Kina, eller har aktivitet der. Samtidig kan myndighetene gi pålegg om at slik datafangst må hemmeligholdes. TikToks eier og utvikler ByteDance er åpenbart underlagt denne loven.

I 2022 bekreftet ByteDance at de hadde sagt opp fire ansatte etter at de fire hadde brukt TikTok til å spore bevegelsene til journalister fra Financial Times og Forbes. Selv om denne overvåkningen ble oppdaget og stanset internt hos ByteDance, avslørte saken at ansatte ved ByteDance hadde tilgang til brukerdata fra TikTok.

En varsler fra TikTok avla et vitnemål i Kongressen i 2023 der han bekreftet at ByteDance kan snoke i TikToks databaser. TikTok påstår selv at situasjonen er endret siden 2022, men flere kilder har sådd tvil om at den påståtte sikringen av brukerdata er effektiv og troverdig.

Algoritmer og politisk motiverte inngrep

Tapping og lagring av brukerdata er altså en bekymring. I 2023 ble det derfor bestemt at norske statsansatte ikke kan ha TikTok på tjenestetelefoner. En rekke politikere i vestlige land bruker likevel TikTok i sin kommunikasjon med velgere. Det er ikke noe som tyder på at budskapet i slik politisk markedsføring blir sensurert eller på annen måte motarbeidet. Men hva med innhold som kritiserer myndighetene i Kina?

I 2024 publiserte en gruppe forskere ved Rutgers-universitetet i USA en studie der de sammenliknet hvordan temaer som er sensitive for kinesiske myndigheter blir eksponert i ulike sosiale medier. Temaer som referanser til Den himmelske freds plass og Tibet. Forskerne utførte søk på innlegg om slike tema. De fant at negativ omtale av kinesiske myndigheter er betydelig underrepresentert på TikTok, sammenliknet med YouTube og Instagram.

Dette danner grunnlag for en mistanke om at TikToks underliggende algoritme, utviklet av ByteDance, tilslører overgrep som myndighetene i Beijing står bak.

Mistanken styrkes av kjente inngrep fra TikTok mot brukere. I 2019 la 17 år gamle Feroza Aziz ut en videosnutt på TikTok med kritikk mot forfølgelsen av uighurer. TikTok valgte da å utestenge Aziz. Dette ble offentlig kjent, og TikTok beklaget og opphevet utestengelsen.

I 2023 la tankesmien Acton Institute ut videoer på TikTok om The Hong Konger, en portrettfilm om Jimmy Lai, Hongkongs mest kjente dissident. Nok en gang valgte TikTok å suspendere en konto som brukte plattformen til å kritisere kinesiske myndigheter.

Politikk og menneskerettigheter er ikke på noen måter dominerende tema på TikTok. Det er underholdning, trening, kosmetikk, matlaging og liknende kategorier som dominerer. Men problemstillingene som diskuteres her, er ikke uten betydning. Da deres TikTok-kontoer ble suspendert, hadde innleggene til Aziz og Acton blitt vist henholdsvis 9 millioner og 4 millioner ganger.

ByteDance og kunstig intelligens (KI)

I august 2024 lanserte ByteDance Doubao, en Chat-GPT-lignende KI-tjeneste. Doubao kan gi oss et innblikk i KI-algoritmer fra et Beijing-godkjent utviklermiljø. Doubaos brukergrensesnitt er på kinesisk, men tjenesten er åpen på nett, og kommuniserer på engelsk om dialogen innledes på engelsk. Jeg ba Doubao fortelle om to organisasjoner som støtter en demokratisk utvikling i Hongkong.

Civil Human Rights Front (CHRF) var paraplyorganisasjonen i Hongkong som organiserte de enorme demonstrasjonene i 2019, flere ganger med mer enn en million deltakere. Det var CHRF som søkte om tillatelse til disse protestene, og de var uten unntak ikke-voldelige.

Men ByteDance’ algoritmer opererer i et alternativt univers. Doubao svarer at CHRF var en fullstendig ulovlig organisasjon som hadde til hensikt å undergrave samfunnet med bruk av vold, blant annet med angrep på politiet. Alt dette er blank løgn.

Så ba jeg Doubao fortelle om fagforeningssammenslutningen Hong Kong Confederation of Trade Unions (HKCTU). De organiserte streiker som førte til lønnsøkning, kortere arbeidstid og tariffavtaler.

Forbedringer for arbeidstakere ser Doubao fullstendig bort fra: HKCTU påstås å ha vært et verktøy for anti-kinesiske krefter som undergravde byens stabilitet før Beijing innførte en nasjonal sikkerhetslov.

ByteDance har utviklet en KI-tjeneste med algoritmer som resulterer i ren propaganda for kommunistpartiet. Desinformasjonen om Hongkong er oppgulp av falske påstander som har klare trekk av konspirasjonsteori.

Salgspåbudet: et føre-var inngrep

Man kan naturligvis tenke seg at ByteDance utvikler fullstendig ulike algoritmer for bruk i Kina, og internasjonalt. Men dette er et utviklermiljø som arbeider innenfor rammer som defineres av et totalitært diktatur med ambisjoner om økt internasjonal makt.

Maktambisjonen er svært tydelig i cyberrommet. Fra Norge kjenner vi til innbruddet i Stortingets e-posttjeneste. Den liberale verden er under konstant angrep. Så sent som 1. januar i år ble det kjent at kinesiske hackere har begått et datainnbrudd hos USAs finansdepartement.

Da Representantenes hus skulle behandle lovforslaget om tvangssalg av TikTok, sendte selskapet ut en push-melding til sine 170 millioner brukere i USA med oppfordring om å protestere. Telefonstormen som fulgte, førte til at linjene måtte stenges.

Det er legitimt at et lovlig foretak mobiliserer gjennom oppmuntring til støtteerklæringer. Samtidig demonstrerte dette hvordan et kinesiskeid selskap kan påvirke arbeidet til USAs lovgivende forsamling.

En studie som ble publisert i Nature i 2021 viser at ansiktstolkning kan gi informasjon om politisk orientering. Ved bruk av sosiale medier legger vi igjen uskyldige spor som kan settes sammen til profiler som kan være grunnlag for politiske påvirkningskampanjer.

Problemstillingen er ikke enestående for TikTok. Like gode brukerprofiler kan ganske sikkert avledes fra Instagram og Facebook. Men gjennom sin tilknytning til Kina gjennom ByteDance skiller TikTok seg fra andre dominerende sosiale medier.

Xi Jinpings mål er omveltning av verdensordenen i disfavør av liberale demokratier. Derfor er loven om tvangssalg av TikTok, som ikke er noe forbud, ledd i et konsekvent forsvar mot en systemisk rival som har gjort cyberrommet til sin fremste arena for internasjonalt påvirkningsarbeid.

Mye gjenstår

Problemer knyttet til misbruk av brukerdata gjelder alle sosiale medier, ikke bare TikTok. Det best kjente eksempelet, er den om lag ti år gamle Cambridge Analytica-affæren, der brukerdata fra Facebook ble solgt til aktører som ville manipulere valg. Det er behov for lovgivning som begrenser adgang til salg av brukerdata fra alle aktører, og som gir brukere mer kontroll over omfanget av informasjon som registreres.

Å gjennomføre salg av TikTok er heller ikke problemfritt. Kinesiske myndigheter kan kreve at ByteDance ikke går med på et salg som innebærer at selskapet mister kontroll over algoritmene som ligger til grunn for TikToks suksess. På den andre siden av Stillehavet kan et annet problem bli aktualisert: Et oppkjøp vil utvilsomt bli dyrt, og det er en fare for at makten i sosiale medier konsentreres på enda færre hender etter et salg av TikTok.

Trump, TikTok og rettsprosesser

I sin første periode signerte Trump en presidentordre om å utestenge ByteDance fra det amerikanske markedet. Dette ble utfordret rettslig av TikTok. Trumps ordre ble først suspendert, og senere reversert av president Biden.

Etter at Biden signerte loven som ble vedtatt i Kongressen i april 2024, tok TikTok på nytt rettslige skritt. Men 6. desember konkluderte retten med at loven er gyldig. ByteDances frist for salg av TikTok er fortsatt den 19. januar, dagen før Trump igjen er USAs president.

Avgjørelsen er anket til høyesterett, som vil behandle saken 10. januar. Donald Trump, som nylig møtte TikToks administrerende direktør i Mar-a-Lago, har bedt høyesterett om å utsette saksbehandlingen. Samme dag vil dommer Merchan i Manhattan bekjentgjøre dommen i en annen sak som er av interesse for Trump, den såkalte «hysj-pengesaken». 10. januar blir helt sikkert en hektisk dag i nyhetsredaksjoner verden rundt, særlig i USA.