Dansk studie: Bussing av minoritetselever til andre skoler gjør mer skade enn nytte

Danske forskere og skolepolitikere har i mange år snakket om klassekamerateffekten som et middel for å unngå etniske og sosialt adskilte skoler. Tanken går ut på at å blande barn med språklige utfordringer med barn fra den mer ressurssterke middelklassen vil gi de svake elevene bedre muligheter til å lære dansk og tilegne seg nødvendige ferdigheter i skolen.

Også i Norge, da spesielt i Oslo, har bussing av elever med minoritetsbakgrunn til skoler med høy andel etnisk norske elever vært debattert av og på i årevis. Senterpartiets førstekandidat til Stortinget fra Oslo, Aisha Naz Bhatti, ønsket sommeren 2017 en ny debatt om temaet, uten at forslaget skapte særlig entusiasme. Og i motsetning til i Danmark har det aldri blitt vedtatt noen slik ordning som integreringstiltak her til lands.

Bussing av minoritetselever har derimot en lang historie i USA, hvor høyesterett i 1971 mente tiltaket var et passende middel for å regulere store etniske skiller i amerikanske skoler. Selv om skoler segregert ved politisk vedtak på det tidspunktet var erklært grunnlovsstridig, var elevmassen mange steder delt etter etnisitet som følge av geografi.