"Rosa Löften" i koreografi av Malin Hellkvist Sellénfoto: Åse Bengtsson Helin (2008)
Åse Bengtsson Helin/Dansens Hus
Scenekunsten bør bli mer folkelig
Men det lar seg ikke gjøre på samtidansens premisser, slik to forestillinger på Dansens Hus prøver på.
På Studioscenen i Dansens Hus kommer en person inn i rommet. Vedkommende er kledd i rosa tøy, bluse lik som bukse. Ved siden av utøveren står det en sekk, et kakestykke på en asjett og en kaffekopp.
Det er ikke uten grunn at jeg bruker det kjønnsnøytrale uttrykket person, for på dette tidspunktet er det vanskelig å avgjøre kjønnet til utøveren. Personen har lange krøller og en damebluse, men også en tykk bart og brede skuldre. Jeg angrer på at jeg bare skummet gjennom listen med konsept, dans, kostyme, også videre. Men lysene er slått av for publikum, og skrudd på for danseren.
Mens danseren løfter koppen for å drikke av den, begynner en countrysang å spille alt for høyt. En svensk mann begynner å synge:
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
