Dataspill er kulturhistorie

Jeg er en gamer. Det vil si: Uttrykket er egentlig ganske meningløst. Dataspill, i ulike varianter, utgjør i dag en av verdens største underholdningsindustrier.

Slik har det egentlig vært lenge. Folk flest spiller spill, og det er lenge siden dataspillene var forbeholdt den kvisete tenåringen i kjellerrommet. Han – for det dreier seg selvsagt om en kvisete gutt – var uansett en stereotypi. Dataspill er en del av kulturen vår.

Selv vokste jeg opp med dataspill. Jeg spilte Rogue-klonen Dungeons of Moria, jeg koste meg med Commander Keen. Hele familien – også min far – ble hektet på Digger. Jeg husker stadig hvor imponert jeg ble første gang jeg prøvde en first person shooter, ikke Wolfenstein 3D, men det nå langt på vei glemte Catacomb. Grafikken var utrolig.