Det er sveipet som teller

Forholdet vårt til sjekking har endret seg drastisk i takt med digitaliseringen av hverdagen. Bruken av datingapper som Tinder og Happn for å møte potensielle partnere er forlengst normalisert, og ord som «sveipe» og «matche» har funnet sin plass i dagligtalen. På den annen side er det å tilnærme seg noen på gamlemåten noe færre og færre har førstehånds erfaring med. Jeg fikk en sår påminnelse om det for en stund siden, da jeg ble sjekket opp i grønnsaksavdelingen på matbutikken – uten noen som helst forvarsel i form av en notification.

– Hei, unnskyld at jeg forstyrrer deg! Du er kanskje opptatt med å tekste Tinder-daten din, men jeg ville bare si at du ser utrolig bra ut.

Fullstendig overrumplet over situasjonen klarte jeg knapt å lire fra meg et takk, før jeg styrtet av gårde til motsatt side av butikken og lot som jeg var på intens utkikk etter parmaskinke. I ettertid innså jeg hvor paradoksalt det er at jeg er mer komfortabel med å dele mine mest intime hemmeligheter med en Tinder-match enn å få en kompliment av en fremmed på butikken. Vi opplever det altså som tryggest å utveksle privat informasjon med folk vi aldri har møtt, på en plattform som potensielt lagrer denne informasjonen for alltid. George Orwell hadde vel neppe vært stolt.