Kan reversering av en allerede vedtatt politisk reform styrke demokratiet?

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehls ønske om å reversere domstolsreformen må kunne ses på som en naturlig politisk-demokratisk prosess, som høyresiden ikke har grunn til å bli indignert over, hevder filosof Lars Kolbeinstveit i siste utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Tja, si det. Det beror vel på hva politikeren velger å legge i uttrykk som «reversering», «faglige vs. politiske hensyn», eller hvor lyttende politikeren bør være til generelle utsagn fra folk flest om, at «alt var bedre før».

Debatten om hvorvidt domstolene vil fungere bedre eller dårlige etter reformen enn før blir håpløs hvis politikerne insisterer på å skille mellom faglige og politiske argumenter. Spør du en tidligere Høyre-justisminister om hvilken struktur domstolene bør ha for å fungere funksjonelt og effektivt, vil svaret antakelig være «tilgjengelighet, kompetanse og effektiv saksavvikling». Spør du dagens Sp-justisminister om det samme vil hun sannsynligvis gi noen lunde det samme svar, men kanskje med et tillegg fra Hurdalsplattformen: «Denne regjering vil gjenopprette en desentralisert domstruktur.» Hvor Høyre-modellen i realiteten skiller seg fra Hurdal-modellen er imidlertid for folk flest ikke godt å se, med mindre man, uten å måtte gi en nærmere begrunnelse, mener at «alt var bedre før».

Senterpartiet synes å ta for gitt at både dommere, fagfolk og folk flest godtar deres politiske premiss, om at den gjennomførte domstolsreformen har ført til en mer sentralisert domstolstruktur enn den folk vil ha. Partiet mener også å vite at fysisk tilstedeværelse av en sorenskriver og en tingrett på de steder folk flest er vant med å finne dem, er til det beste for rettsstaten, og for folk flest. Slik politisk tenkning er besnærende, men spørsmålet blir: Er det mer demokratisk å lytte til det en politiker selv definerer som «folk flest» enn å støtte seg til et bredt sammensatt NOU-utvalg som på folkets og politikernes vegne kommer fram til den, samlet sett, mest funksjonelle domstolsmodellen?

Justisministeren skal nå dra oss gjennom reverseringsprosessen. Hun er nå åpen for å lytte påny, til både fagfolk og andre folk gjennom en ny høring. Hvem ministeren nå skal lytte mest til, og som den forrige regjering ikke lyttet til, er litt uklart. Men, skal ministeren være sikker på å følge opp Hurdals-plattformen på en demokratisk måte, må hun antakelig kun lytte til de velgerne som ga dem mandat til å skrive inn reverseringsforslaget. Hvorvidt hun klarer å finne tilbake til sine tidligere velgere i høringsrunden, blir spennende å se. En og annen sorenskriver og folk som synes alt var bedre før, vil nok dukke opp, også i den nye høringsrunden.

Til slutt et velmenende råd fra den liberal-konservative høyresiden:

Kunne ikke regjeringen, med justisministeren i spissen heller forsøke å gjøre det beste ut av den reformen som allerede er gjennomført – på demokratisk vis? Selv om Sp og noen der ute fremdeles mener at domstolsreformen var sentraliserende, lite distriktsvennlig og udemokratisk, er det liten tvil om, selv sett gjennom denne forfatterens faglige, men fargede briller, at reformen er i ferd med å skape en mer funksjonell domstolsforvaltning, med mindre man legger størst vekt på gangavstanden til sorenskriveren.