Mens vi venter på Ernas tidslinje

Tidslinje-spørsmålet er blitt det sentrale omkring Høyres håndtering av Sindre Finnes’ aktivitet med aksjesalg. Pressen ønsker åpenbart å vite om Erna Solberg og Høyre sentralt ga alle opplysninger de satt med på tidligst mulig tidspunkt. Antagelsen er om Høyre bevisst ventet til etter valget med å gjøre informasjonen kjent, i frykt for at det kunne skade partiet i en kritisk fase av valgkampen.

VG spør: hvorfor la ikke Solberg frem hele listen før valget? Og hvis dette ikke var mulig: hvorfor la hun ikke frem deler av den?

Dersom Høyre visste det fulle omfanget av skandalen, men aktivt tilbakeholdt informasjonen, er det forståelig at både presse og opposisjon reagerer. Det er ekstra dramatisk i tilfellet Erna Solberg, som leder landets største parti (fikk vi se etter valget), og som gjerne sees på som en selvstendig årsak til Høyres popularitet og oppslutning.

Men prinsippet om at politikere plikter å komme med alle drittpakker om eget parti før et valg, har ikke alltid vært like selvinnlysende. Da Aftenposten 5. september 2021 avdekket Kjell Ingolf Ropstads pendlerboligproblemer, kan det ha vært avgjørende for at Kristelig Folkeparti endte under sperregrensen ved valget bare åtte dager senere. 7. september kom det frem at også Sveinung Rotevatn hadde benyttet seg av «gutterom-unntaket». Samtidig ble det kjent at Ap-representant Tellef Inge Mørland og SV-representant Torgeir Knag Fylkesnes leide ut leiligheter i Oslo samtidig som han hadde pendlerbolig.

Men en rekke andre politikere hadde tilsvarende saker. Mediene var på saken, men ingen av dem stod frem før etter valget. I desember kom saken om stortingspresident Eva-Kristin Hansen og i januar begynte mediene å jobbe med saken om Hadia Tajik. Begge måtte gå av som følge av avsløringene – men ingen av sakene kom tidsnok til å påvirke valget i 2021.

Alle partier frykter drittpakker nært opp til valget. Dette er perioder hvor mediedekningen er unormalt høy, og tidsvinduet for å ta eierskap og styre narrativet er naturlig knapp. Det kan også være utslagsgivende for resultatet – kanskje på dypt urimelig vis.

Dersom Erna Solberg og Høyre hadde gitt mangelfull, foreløpig informasjon om at det trolig ville avdekkes graverende informasjon om Sindre Finnes i valgkampens sluttspurt, er det nesten umulig å spå hvilke konsekvenser det kunne hatt. Man kan jo forestille seg hvordan de siste dagene ville sett ut dersom Erna Solberg under siste partilederdebatt fredagen før valget sa at «vi vet ikke alt ennå, men jeg har trolig vært inhabil i en rekke saker på grunn av min manns aksjehandler mens jeg var statsminister».

Det ville vært tilsvarende den situasjonen daværende FBI-direktør James Comey utløste da han elleve dager før 2016-valget i USA annonserte at byrået hadde gjenåpnet etterforskningen av Hillary Clintons håndtering av e-poster. Etterforskningen førte ikke til stort, men det kan ha vært utslagsgivende og tippet valget i Donald Trumps favør.

Situasjonen i USA er også en god påminnelse om hvilken gift det er i det politiske systemet mistanker om valgmanipulasjon er. Med mindre man har svært gode grunner til mistanke, bør man som offentlig person være svært varsom med slike anklager. Nåværende og forhenværende politikere i opposisjonen har ikke klart å besinne seg. Mads Gilbert krever omvalg, mens Eivind Trædal twitrer ironisk og antydende om hvor raskt Høyre klarer å produsere en tidslinje etter valget: «Ser ut til at det vil gå mye raskere å produsere en oversikt som er ment til å frikjenne Erna enn det gikk å produsere en oversikt over aksjehandelen til hennes ektemann før valget. Rart, det der.»

Det er forståelig at mange mener Erna Solberg bør trekke seg som en politisk konsekvens av hele saken. Det er også forståelig at mange mener selve håndteringen er viktig i denne sammenhengen: at uansett hva Høyre tenkte og trodde underveis, er Erna Solberg nødt til å ta det politiske ansvaret for at informasjonen som lenge ble gitt, ikke var riktig. 

Politikere og kommentatorer bør likevel veie sine ord i spørsmålet om valgets integritet. For noen av dem som er skuffet og forferdet over valgresultatet, vil trolig ingen tidslinje endre inntrykket av at Høyre manipulerte seg til seier. Det får så være. Det er klart at Høyre har et ansvar for å forsøke å gjenreise også deres tillit til demokratiet. Men andre som er bekymret for tilliten til politikken, bør huske at alle nå bør besinne seg og unngå å så unødig tvil om demokratiske institusjoner.

Alexander Zlatanos Ibsen var inntil 23. juni 2023 ansatt som utenrikspolitisk seniorrådgiver i Høyres stortingsgruppe, og arbeidet derfor med saker i utenrikskomiteen der Erna Solberg er medlem.