EU-dragkamp om Ungarn-milliarder

Gjennom mange tiår med utvidelser av den europeiske unionen – både i antall medlemsland og i det politiske virkeområdet – har ulike stater hatt ulik motivasjon for å søke seg til det mest omfattende og forpliktende samarbeidsorganet kontinentet vårt har hatt. For landene som ble med i den store østutvidelsen i 2004 (Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros), var utsiktene til raskere økonomisk vekst utvilsomt blant de fremste trekkplastrene.

Medlemskap i det indre markedet gir nasjonalt baserte bedrifter tilgang til et kjøpekraftig og dermed attraktivt marked innenfor Europas grenser, med langt færre handelsbarrierer enn landene som står utenfor unionen møter. For landene som har en statlig økonomi som er svakere enn EU-gjennomsnittet, innebærer medlemskapet også direkte økonomiske overføringer gjennom en rekke mekanismer. Disse overføringene er i utgangspunktet ikke tenkt som klassisk omfordeling mellom rike og fattige land, men er i stedet fundert på en tanke om at alle EU-borgere skal nyte godt av bærekraftige velferdsstater, økonomisk fremgang og stabile rammevilkår for næringslivet.

Mest å tjene for de fattige