EU slår et historisk slag for demokratiet

Nylig ble EU enig om en politisk avtale som skal gjøre det trygt og sikkert å ferdes på internett. Sist gang vi var vitne til noe lignende var i 2000, da direktivet om elektronisk handel trådte i kraft.

Avtalen det er snakk om er en såkalt forordning om digitale tjenester – eller Digital Services Act (DSA), som EU har valgt å kalle den. DSA er rettet mot flere ulike digitale plattformer, og vil ramme alt fra digitale markedsplasser til søkemotorer og sosiale medier. Det overordnede målet er å gi større demokratisk kontroll og tilsyn, og redusere risikoen for spredning av desinformasjon og manipulerende innhold. Blant hovedpunktene i DSA finner vi krav om mer åpenhet rundt plattformers bruk av algoritmer, samt endring i taktikkene som benyttes for å samle inn personopplysninger. I tillegg skal det bli slutt på målrettede annonsekampanjer mot barn og unge, og det skal bli enklere for forbrukere å varsle om man kommer over ulovlig innhold.

Sagt med andre ord, skal det som er ulovlig offline nå bli ulovlig online. For teknologigigantene innebærer dette at de må ta langt større ansvar, og risiko, enn det de gjør i dag. Brytes noen av de nye reglene, kan de aktuelle selskapene bli bøtelagt opp mot 6 prosent av global omsetning. For Meta, som eier Facebook, vil en slik bot ligge på ca. 63 milliarder kroner.

DSA legges frem kun en drøy måned etter annen, tilsvarende avtale. Dette er en forordning om digitale markeder, som går under navnet Digital Markets Act (DMA). Denne skal sørge for et mer rettferdig og konkurransedyktig digitalt marked. Sammen skal de to forordningene gjøre EU rustet til å bane veien for fremtidens digitale innovasjon.

Det er imidlertid ikke alle som er særlig begeistret for at EU og unionens medlemsland ønsker å regulere internettet. Teknologigigantene har den siste tiden drevet intens lobbyvirksomhet i Brussel for å påvirke sluttforhandlingene om DSA. En fersk rapport fra Corporate Europe Observatory kan avsløre at blant annet Spotify, Facebook, Apple og Google har forsøkt å «nøytralisere» Europaparlamentets forslag om å skjerpe reguleringen av annonsespredning. I tillegg skal de ha hatt som mål å hindre et forslag om å styrke ekstern granskning av plattformenes metoder for å sortere innhold. Forhandlingene har pågått bak lukkede dører, og å komme seg på innsiden av disse skal være tilnærmet umulig.

Det sier litt om hva disse aktørene mener har stått på spill.

Teknologigigantene er for øvrig i sin fulle rett til å drive lobbyisme – det er helt normalt. Det denne typen lobbyisme imidlertid gir oss en påminnelse om, er hva slags aktører EU forsøker å ta et oppgjør med. Etter å ha blitt anklaget i årevis for ikke å handle i tråd med demokratiske spilleregler, er dette bare atter et eksempel på at disse selskapene altfor lenge har fått operere i et uregulert vakuum, uten å respektere hverken demokratiske prinsipper eller verdier. Det EU gjør nå, er å involvere seg i kampen om hvem som skal få utvikle det digitale samfunnet i årene fremover. For hvem er det som egentlig skal sette grensene for hva vi kan ytre oss om, eller publisere på nett? Er det retningslinjene til Twitters nye eier, Elon Musk, eller er det våre folkevalgte?

Mange forventer nå at DSA blir et nytt eksempel på det som kalles «Brussel-effekten». Kort forklart innebærer dette at EU-lovgivning i enkelte tilfeller blir kopiert, eller etterlignet utenfor unionens grenser. I Norge kommer DSA til å sveve gjennom Stortinget da det er en forordning, og uendret bli norsk lov gjennom EØS-avtalen. På tvers av Atlanteren, i USA, spekuleres det nå i om EU – akkurat som da personvernforordningen GDPR trådte i kraft – på nytt vil stake ut kursen for amerikansk politikk på det digitale området. Kongressen har lenge vært handlingslammet i håndteringen av teknologigigantene, og nå som EU har satt seg i førersetet, har ikke amerikanerne lenger anledning til å sitte passivt på sidelinjen. Legg til at Kina også har begynt å regulere digitale selskaper på nye måter. Da forstår man at det begynner å haste i Washington.

I løpet av de siste årene har man videre sett at cyberkapasitetene til autoritære stater som Kina og Russland har økt betydelig. Disse landene bruker i økende grad digitale plattformer som verktøy for å undertrykke egen befolkning, og for å påvirke og få innflytelse over sine konkurrenter. Russlands brutale desinformasjonskampanjer i forbindelse med invasjonen av Ukraina har vist oss dette. Sosiale medier som Facebook, TikTok og Twitter har i drøye to måneder direktestrømmet krigshandlinger, og servert oss alt fra falske nyheter til bilder av massegraver og drepte soldater. Slikt bør ikke være mulig på digitale plattformer i fremtiden.

EUs innsats for å skape en global, digital modell basert på våre demokratiske samfunn er noe vi ikke må ta for gitt. Etter altfor mange år uten tilsyn har teknologigigantene mistet kontrollen over seg selv og blitt utnyttet grovt av aktører med onde hensikter. Spørsmålet handler simpelthen ikke lenger om hvorvidt man bør regulere disse plattformene. Nå handler det om hvem som evner å regulere dem på smartest mulig måte slik at en global standard kan bli satt. Kampen om å holde teknologigigantene i tøylene er i ferd med å bli stormaktspolitikk, og en kamp mellom demokratiet og autokratiet. I dette oppgjøret ser EU ut til å stille sterkt, og forhåpentligvis kan DSA, og DMA, lede unionen til seier.