Rødt og revolusjon i et liberalt demokrati

Debatten går som den pleier om Rødt, AKPs ektefødte barn. Denne bevegelsen som fremdeles hjemsøker vårt land, for å jukse litt med Solstad. Rødt ble som kjent stiftet i 2007 etter nedleggelsen av partiet AKP, som en paraplyorganisasjon av tidligere AKP-ere og personer fra ymse kommunistiske sekter.

Men det skal ikke så store endringene til for å bli husvarme på norske venstreside. I dag er det mange som oppfatter Rødt som sosialdemokrater, anført av den sjarmerende, men ganske hardtslående Mímir Kristjánsson. Det er kanskje ikke så merkverdig, all den tid Rødt har jobbet for å fremstille seg som det opprinnelige sosialdemokratiets arvtagere.

I Dagsavisens leder (10.8.) kan vi lese at store endringer av det norske samfunnet er «helt legitime mål for et parti». Det er lov å ønske seg og arbeide for et annet samfunn, mener Dagsavisen. Det er vel egentlig et slags god-dag-mann-økseskaft-argument? Joda, det er lov å ønske seg store endringer av samfunnet. Det finnes også revolusjonære nasjonalkonservative, men er det greit? Er kommunisme greit?