Debattkulturen på nett truer demokratiet

Internett og sosiale medier er en viktig arena for samfunnsdebatt. Internettrevolusjonen har gjort at flere stemmer slipper til gjennom tastaturet, uavhengig av deres posisjon i samfunnet. Derfor er det et paradoks at det som på mange måter har vært den største demokratiseringen av det offentlige rom, også kan være det som til slutt bidrar til å undergrave det liberale demokratiet. Gjennom utviklingen av en usunn debattkultur risikerer vi at internett svekker den ytringsfriheten vårt demokrati behøver.

Sensur av ytringer i det offentlige rom har riktignok alltid eksistert. Men i takt med at vi har beveget oss i retning av et mer liberalt demokrati har sensuren, slik vi vanligvis tenker på den, blitt svekket.

Den nye sensuren eksisterer derfor i det skjulte. Denne usynlige, men tilstedeværende kneblingen er å finne på plattformer som Facebook og Twitter. Kommentarfeltene på slike sosiale plattformer består av ulike meninger, ideer og ytringer. Et sted hvor man kan applaudere – men også et sted hvor man kan uttrykke misnøye. Dette er på alle måter bra. Samtidig er det i enkelte av disse kommentarene at kjernen til problemet ligger, fordi de til syvende og sist kan kneble. Problemet oppstår når folk ikke tør å delta, i frykt for å bli hetset eller motta trusler fra en som ikke deler de samme meningene som en selv. I lys av dette velger flere å avstå fra den offentlige debatten.

I nyere liberal tenkning vektlegger man viktigheten av de institusjonene som skal ivareta individets rett til å ytre seg. En kan derfor spørre seg hvordan det er mulig at det eksisterer sensur i et liberalt demokrati, der institusjonen fungerer slik som de skal?

Hvis den etablerte makten hadde begynt å leke med tanken om å få bukt med en opposisjon gjennom trusler og hets, ville vi hatt institusjonene der til å rope varsko. I dette tilfellet er det ikke den etablerte myndighet som sensurerer. Kneblingen blir ikke fanget opp på samme måte, fordi vi knebler hverandre. Institusjonene kan ikke ivareta ytringsfriheten på samme måte som når de verner individet fra myndighetenes sensur.

Når det er sagt, er det viktig å merke seg at Straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer sier at med bot eller fengsel straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en hatefull ytring. Loven og rettsstaten eksisterer som et vern mot hatefulle ytringer. Likevel er det vanskelig å trekke en klar linje mellom hva som havner i kategorien hatefulle ytringer og hva som går som ytringsfrihet. En kan konkludere med at det er mange gråsoner, og mye som ikke blir plukket opp. Det er derfor i større grad opp til oss som individer – enn det er opp til myndighetene, å sørge for et godt og demokratifremmende ordskifte.

Det er viktig å merke seg at dette ikke er en kritikk, men snarere en oppfordring til de mange engasjerte. Vær så snill å ikke ødelegge den gode debatt på nett. Internetts bidrag til demokratiet og ytringsfriheten er noe vi alle bør og må verne om.

Det jeg derfor så ydmykt spør om, er at du, før du gir ditt bidrag med meninger, ofrer etikk og moral noen tanker. Selv er jeg overbevist om at det er fullt ut mulig å føre en balansert, nyansert og beskrivende argumentasjon uten innslag av odiøs og hersketeknikk. Jeg ber ikke om retorisk «snillhet», ei heller at en skal ta avstand fra en frisk debatt. Intense og gode debatter setter jeg pris på. Jeg setter pris på godt engasjement og bredt meningsmangfold. Jeg oppfordrer ikke til å ta avstand fra slikt. Jeg ber simpelthen om at du bidrar til en god, saklig og nyansert debatt. Et tolerant rom hvor alle som ønsker å få testet sine meninger skal kunne gjøre dette uten å kvie seg. Du har frihet til å ytre din mening og bruke din stemme. Ikke kast bort denne friheten på å fremme intoleranse, vold og hat.

Selv er jeg ikke en ivrig debattant på nett. Likevel skriver jeg denne kronikken i god tro på at de som eventuelt måtte ønske å diskutere og kritisere dette innlegget, gjør det i den gode argumentasjonens ånd. Kritikk tar jeg gjerne, og jeg forventer en motreaksjon. Enkelte vil kanskje si at hvis du velger å delta i en debatt, må du tåle det som kommer. Personlig synes jeg et slikt utsagn er lite nyansert. Folk kvier seg for å delta i demokratiske prosesser, og ytringsfriheten er under angrep. Da hjelper det ikke å si at «dette må du bare tåle». Konsekvensene av angrep på ytringsfriheten kan være fatale, og friheten slik vi kjenner den kan forvitre.