Politisk uvitenhet og retten til politisk makt

I en kronikk i Aftenposten 21. juli tok Espen Gamlund og jeg opp spørsmålet om det er en borgerplikt å stemme. Vårt svar på dette spørsmålet har skapt mye debatt. I kronikken (og en oppfølgingsartikkel i Aftenposten 25. juli) forsvarer vi følgende posisjon: Selv om borgere i et demokrati har en juridisk rett til å stemme, har de ingen moralsk plikt til å stemme eller bruke sin stemmerett. Hvis de først velger å stemme, så har de en moralsk plikt til å avlegge en velinformert og ansvarlig stemme. Uvitende og uansvarlige borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme. Lignende posisjoner forsvares av Jason Brennan i boken The Ethics of Voting (2012) og Jan Arild Snoen i Minerva-artikkelen «Alle bør ikke stemme» (2015).

Den ovennevnte posisjonen har blitt kritisert av mange. Det meste av denne kritikken synes eksplisitt eller implisitt å være basert på antagelsen om at borgere i et demokrati har en grunnleggende moralsk rett til å styre over andre – uavhengig av deres politiske kunnskap eller kompetanse. Det er svært gode grunner til å betvile dette. Jeg vil her først presentere og utdype et viktig argument for at velgere har et moralsk ansvar for å være rimelig velinformerte om politikk, og at uvitende velgere har en moralsk plikt til ikke å stemme. Deretter vil jeg med utgangspunkt i en sentral idé i den klassiske liberalismen argumentere for at uvitende og uansvarlige velgere ikke har en moralsk rett til å styre over andre gjennom å bruke sin stemmerett.

Politisk uvitende velgere

La meg begynne med en viktig klargjøring. «Politisk inkompetente eller uvitende velgere» viser til voksne borgere som fullstendig mangler, eller har forsvinnende liten, kunnskap om politikk og konsekvensene av sine politiske valg. Det er her tale om velgere som fullstendig mangler, eller har forsvinnende liten, kunnskap om følgende forhold:

(1) Kunnskap om viktige saker som er på den politiske dagsorden – både innenrikspolitiske og utenrikspolitiske saker.