Hongkong-valget er en tillitserklæring til frihet

De pro-demokratiske partiene i Hongkong vant lokalvalget med god margin, og Venstres søsterparti, Democratic Party, er nå byens største i distriktsrådene. Med en skyhøy valgdeltakelse bør det heller ikke herske noen tvil lenger om at innbyggerne i Hongkong ønsker seg mer frihet. Det var klart da jeg besøkte byen i september, og det ble bekreftet på søndag.

I Hongkong blir stadig mer frustrerte demonstranter møtt av et stadig mer voldelig politi. Demonstranter blir skutt av politiet, og konflikten har tilspisset seg under kraftige sammenstøt mellom politiet og demonstranter ved det polytekniske universitetet, der demonstranter hadde barrikadert seg inne. Konflikten virker svært fastlåst. Myndighetene fortsetter å gjøre det de kan for å hindre folk fra å kjempe for friheten til seg og sine, gjennom alt fra å stoppe import av svarte klær og nekte folk å bruke masker til å stanse demonstranter på voldelig vis. En presset byregjering under Carrie Lam viste i forkant av valget ingen vilje til å imøtekomme innbyggernes fem krav. Valgresultatet gjør at Lam nå har fått en annen tone. Hvor langt hun tør gå uten å framprovosere en reaksjon fra Beijing er uvisst.

Samtidig viser Kina sine svakeste veksttall siden 1992. Det er underliggende strukturelle grunner til dette, men handelskonflikten med USA og ustabiliteten i et av landets viktigste finansmarkeder, Hongkong, bidrar til å forverre situasjonen ytterligere. Heller enn å svekke «ett land, to systemer»-prinsippet, hadde Beijing hatt godt av å se til Hongkong som et eksempel på at en kinesisk rettsstat, tuftet på menneskerettigheter, er mulig. Det ville bidratt til regional stabilitet og gitt fornyet tro til den kinesiske økonomien.

I tillegg til svake veksttall bør landets demografiske utvikling være bekymringsverdig for Kinas ledelse. Innen 2029 forventes det at den kinesiske folkeveksten vil avta, og innen 2050 vil 330 millioner kinesere være over 65 år, ifølge Kinas egne beregninger. På grunn av et svakt offentlig velferdstilbud, blir konsekvensen av denne demografiske utviklingen at svært mange unge må ta seg av sine foreldre, noe som igjen vil være farlig for kinesisk produktivitet. Denne utfordringen bør være Kinas hovedfokus fram mot 2050, og Beijing bør tenke seg godt gjennom før de gjør ting som bidrar til å svekke økonomisk stabilitet ellers i landet.

Da jeg besøkte Hongkong i september, møtte jeg demonstranter som kjempet for sine sivile rettigheter, men jeg møtte også gründere og forretningsfolk som var sterkt bekymret for at den økonomiske friheten som har vært et grunnleggende premiss for bystatens økonomiske utvikling er under sterkt press fra Beijing. Kinas økonomi utvikler seg nå fra en tradisjonell produksjonsøkonomi til en tjenesteøkonomi. Dette er et steg Hongkong måtte ta under britisk styre, og som de klarte godt takket være en sterk grad av økonomisk frihet, en sterk rettsstat og en overgang til et legitimt folkestyre. Dette er egentlig den perfekte modellen for fastland-Kinas økonomiske utvikling, men i stedet bidrar Beijing nå til å undergrave sitt eget eksempel til etterfølgelse. Vi vet at overgangen fra produksjon til tjenester krever mer innovasjon og kreativitet, og at forutsetningen for dette er både en større grad av politisk og økonomisk frihet. Lederskapet i Beijing forstår dessverre ikke at frihet er bra for alle, både for Kinas framtid og for Hongkongs befolkning.

Hongkong har en potensielt viktig rolle å spille i en gradvis åpning av det kinesiske samfunnet. Det kan fungere som et eksempel til etterfølgelse og vise at demokrati og rettstat kan ha gode vilkår i en kinesisk setting. Hongkong kan brukes som et laboratorium for å gradvis utvide demokratiske rettigheter også på fastlandet, og storsinn fra Beijing vil samtidig roe protester som har hatt en negativ innvirkning på det kinesiske finanssenteret Hongkong.

Asia befinner seg i en tid med stor omveltning, der Kinas rolle blir nøye iakttatt av en rekke mindre nabostater. Hvordan Kina opptrer vis-a-vis Hongkong vil bli lagt merke til i Taiwan, der det skal være valg i desember, men også i Sør-Korea, Vietnam og andre viktige land i regionen. Kina tjener ikke på regional ustabilitet, eller et kollektivt ønske om å skape en motvekt til Beijings innflytelse. Derfor er det på høy tid at Beijing ser på demokratisering i Hongkong som en mulighet for fortsatt økonomisk vekst, og ikke som en trussel mot deres makt og innflytelse andre steder. Valget på søndag viste at innbyggerne i Hongkong vil ha mer frihet.