SPALTIST
Johanneskirken i Bergen.
Foto: Tore Sætre / Flickr (CC BY-SA 2.0)
Kirkelige beklagelser og stedfortredende dydsposering
Biskopene i Den norske kirke ba nylig om unnskyldning for kirkens urett mot folkemusikken. Er dette noe som krever en offisiell beklagelse? De mange kirkelige beklagelsene må sies å være et tegn i tiden og på vår kultur, der å være et offer og å påberope seg å være krenket gir moralsk kapital.
For et par uker siden var hovedoppslaget i Dag og Tid at «biskopane bed om orsaking for kampen kyrkja førte mot fela i Noreg.» Dette kan høres noe kryptisk ut, men leder for bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien, forklarer saken; «vi er svært leie for uretten mot folkemusikken.»
Jeg stiller meg noe tvilende til at det er veldig mange som i dag er klar over den vonde historien om kirkens kamp mot fela og urett mot folkemusikken. Ja, jeg er sannelig ikke sikker på at det er så mange folkemusikere som i dag har såre følelser for at kirken en gang i tiden fordømte felespeling.
Den formelle unnskyldningen lyder som følger: «Vi erkjenner at det gjennom historia, langt opp til vår tid, har vore ei spenning, uttrykt skepsis og avvisning knytte til ulike kultur- og musikkuttrykk i kyrkja og gudstenesta. Det har også hatt fylgjer for enkeltkunstnarar på ein måte som vi er sterkt leie oss for. Dei fekk ikkje godkjenning frå kyrkja. Felespelarar er mellom dei.»
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
