Nonnene ved verdens ende

Når jeg ankommer Åsen togstasjon i Levanger, står det en taxi og venter på meg. Det går ikke ordinære rutebusser til Mariaklosteret på Tautra, den lille flate øya i Frosta kommune i Trondheimsfjorden der en av Norges mest spesielle religiøse institusjoner ligger.

Om det var tilfeldig eller om taxisjåføren ville varme opp stemningen på det viset hun kunne, vet jeg ikke, men på stereoen spilte i alle fall Åge Aleksandersens «Maria Magdalena». La gå at det var feil Maria, og at musikken ikke helt gir assosiasjoner til italienske katedraler: Jeg er kommet for å se på katolisismen i Nord-Trøndelag, og da får man være åpen til sinns.

Kjøreturen er idyllisk, preget av et bølgete åkerlandskap som munner ut i fjorden – med en sjåfør som okker seg over ledere i bransjen som sitter i Trondheim og ikke forstår bygdas harde kår, peker ut lokale vegetarprodusenter (som tilsynelatende ikke har fått beskjeden fra Sylvi Listhaug om at her i Norge spiser vi kjøtt), og ikke minst forteller – med en slags distansert beundring – om nonnene vi er på vei til.