Den seksuelle revolusjonen og dens motstandere

Under den seksuelle revolusjonen på 60- og 70-tallet kjempet feminister for å frigjøre kvinner fra undertrykkende seksuelle normer og tabuer. Disse normene fremstod for det første som uforholdsmessig rettet mot kvinner fremfor menn, og for det andre, gitt den plutselige allmenne tilgangen til pålitelig prevensjon, hadde de ikke lenger noen åpenbar moralsk eller praktisk begrunnelse i form av å beskytte kvinner mot uønsket graviditet. Og i dag regnes revolusjonen blant de aller fleste som en seier for kvinner. 

Men det finnes de som ser det annerledes – selv blant selverklærte feminister. En av disse er den britiske skribenten Louise Perry, forfatter av The Case Against the Sexual Revolution: A New Guide To Sex in the 21st Century (Polity Press, 2022). Perry er spaltist i tidsskriftet The New Statesman, som lenge har vært toneangivende på den britiske venstresiden, og tidligere var hun, som hun selv forteller, en stort sett ukritisk tilhenger av typiske liberale oppfatninger rundt sex, slik som at seksuell frihet er et nærmest udelt gode. Men i dag har hun snudd, og i dette finner hun selskap med flere andre aktuelle britiske debattanter med opprinnelse på den liberale venstresiden, slik som Kathleen Stock og Mary Harrington. Stock er hovedsakelig kjent (og kontroversiell) for sin kritikk av transbevegelsen, en sak Perry ikke går inn på, men hun har skrevet forordet til boken hvor hun indikerer støtte til Perrys hovedteser, mens Harrington har i likhet med Perry rettet kritikk mot seksuell frihet. Om disse omvendingene varsler om en større bølge gjenstår å se, men grunnlaget er verdt å se nærmere på – her med utgangspunkt i Perry. 

Misnøye og biologiske forskjeller