Vi er madame Bovary-generasjonen

Helt siden Platon har et kraftig argument mot kunsten vært dens evne til å villede særlig ungdommen, men også folk flest. I Platons øyne leder kunsten oss bort fra å søke etter sannheten, og slår oss heller til ro med noe som ikke er sant.

Er man praktisk anlagt vil man kanskje si at dette ikke er så nøye; har man en livsløgn, er det i alle fall en feiltakelse man har stor glede og nytte av. Men så har man de mer alvorlige tilfellene der noen lar seg fullstendig bære av gårde inn i fantasien - til dramatiske konsekvenser for dem selv og sine omgivelser. Litteraturhistorien er full av slike skikkelser. Som regel er de herlig komiske, med vår tapre venn og ridder Don Quijote fra la Mancha som den desidert mest berømte.

Hvis jeg skal anbefale ei bok du må lese i løpet av livet, er det uten tvil Den skarpsindige lavadelsmann Don Quijote fra la Mancha. En ting er at dens innflytelse på litteraturhistorien er enorm, men den bør helst leses for den rene underholdningens skyld.