SPALTIST
Havvindeventyret burde avsluttes før det ser dagens lys, skriver Ole Jakob Warlo.
Foto: Nicholas Doherty / Unsplash.com
Det miljøindustrielle kompleks må bekjempes
Med mål om et sugerør ned i statskassen er det miljøindustrielle kompleks en trussel mot pengebingen som allerede renner ut til dårlige formål. Det savnes noen voksne til stede.
I sin
selvbiografi fra 2016 skriver Jens Stoltenberg om en hendelse fra 2. februar
2006. Under en regjeringskonferanse freste den daværende statsministeren mot
regjeringskollegiet som prøvde å presse gjennom innføringen av grønne
sertifikater. Ordningen tok utgangspunkt i at norske strømkunder skulle betale
et tillegg i strømprisen for å subsidiere frem utbygging av vannkraft,
vindkraft og annen fornybar energi. Det var ønskelig å inngå felles
sertifikatordning med Sverige.
Stoltenberg
advarte på regjeringskonferansen om at subsidiering av økt kraftproduksjon
innebar å produsere mer kraft, som det allerede var nok av. Konsekvensen ble å
eksportere subsidiert kraft for en salgspris som var lavere enn
produksjonspris. Altså innebar det både pengesløsing og kraftsløsing. Skattebetalerne
fikk sine penger sløst vekk av ulønnsom utbygging av vindkraft og småskala
vannkraftverk, samtidig som det medførte unødvendige inngrep i naturen med
demninger og vindparker.
Daværende
olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) forhandlet frem avtalen med
svenskene, men Stoltenberg gjorde det han kunne for å endre på utfallet. Blant
annet var det krav fra svensk side om at regningen skulle deles likt, selv om Sverige
har dobbelt så mange innbyggere og høyere kraftforbruk.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
