Det miljøindustrielle kompleks må bekjempes

I sin selvbiografi fra 2016 skriver Jens Stoltenberg om en hendelse fra 2. februar 2006. Under en regjeringskonferanse freste den daværende statsministeren mot regjeringskollegiet som prøvde å presse gjennom innføringen av grønne sertifikater. Ordningen tok utgangspunkt i at norske strømkunder skulle betale et tillegg i strømprisen for å subsidiere frem utbygging av vannkraft, vindkraft og annen fornybar energi. Det var ønskelig å inngå felles sertifikatordning med Sverige.

Stoltenberg advarte på regjeringskonferansen om at subsidiering av økt kraftproduksjon innebar å produsere mer kraft, som det allerede var nok av. Konsekvensen ble å eksportere subsidiert kraft for en salgspris som var lavere enn produksjonspris. Altså innebar det både pengesløsing og kraftsløsing. Skattebetalerne fikk sine penger sløst vekk av ulønnsom utbygging av vindkraft og småskala vannkraftverk, samtidig som det medførte unødvendige inngrep i naturen med demninger og vindparker.

Daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) forhandlet frem avtalen med svenskene, men Stoltenberg gjorde det han kunne for å endre på utfallet. Blant annet var det krav fra svensk side om at regningen skulle deles likt, selv om Sverige har dobbelt så mange innbyggere og høyere kraftforbruk.