Intellektuell latskap ødelegger for viktig islamdebatt

I sommer hevdet Høyre-politiker Mahmoud Farahmand at norskmuslimske miljøers innsats mot ekstremisme ikke har hatt noen effekt. Ifølge Farahmand er det eneste resultatet av 10 års oppfordring til forebygging av terror større statsstøtte til en rekke organisasjoner som ofte taler med to tunger, som praktiserer strikt kjønnsdeling, som forkynner forakt for homofile og som vil «demontere det vestlige samfunnet».

Det er dette jeg i Dagsavisen kalte farlig mytespinning. Det er ikke fordi det ikke finnes utfordringer med ekstremisme eller fordi det ikke finnes kjønnsdeling under visse aktiviteter i mange moskeer. Men Farahmands fremstilling overser utviklingen i de fleste norske moskeer: Forskning viser nemlig at oppslutningen til ekstremisme blant norske muslimer er forsvinnende liten og at unge muslimer beveger seg raskt i retning av en mer liberal og privat forståelse av religion. Og det er nettopp ved å overse denne utviklingen Farahmand altfor lett lander på den problematiske påstanden om at disse miljøene taler med to tunger.

Og den påstanden er altså problematisk, fordi den så lett kan nøre opp under en mer konspiratorisk forestilling om at muslimer strategisk lurer «de vantro». Dette er en kjerneforestilling i Eurabia-konspirasjonsteorien, der slik løgn er en del av en utspekulert plan for å islamisere Europa. Det betyr selvsagt ikke at religiøse organisasjoner alltid kommuniserer perfekt eller at de ikke tilpasser seg omstendighetene – litt som politikere vektlegger kanskje andre deler av sitt program når de snakker til Natur og Ungdom enn når de snakker til Offshore Norge. Men påstander om å tale med to tunger må være konkrete, spesielt når de følges opp med anklager om at organisasjoner vil «demontere det vestlige samfunnet».