KULTUR

Ingen bryr seg om Gaza

Det klinger en tung tone av sorg gjennom Tani Dibaseys kloke DIAMOND PLANET på Det Norske Teatret.

Publisert Sist oppdatert

Jeg er spent når jeg går inn på Det Norske Teatret denne kvelden. Tani Dibasey er kanskje det nærmeste teaternorge kommer en enfant terrible, og i 2025 har Det Norske Teatrets ferske teatersjef Kjersti Horn gitt ham Scene 3 til fri utfoldelse. Hva kommer da til å skje? I hvert fall skal jeg nå se et av de første stykkene, DIAMOND PLANET. Og jeg skjønner fort at DIAMOND PLANET ikke handler om det som skjer på scenen. Det handler om meg.

Det første som skjer når vi kommer opp i femte etasje på Det Norske Teatret, utenfor scene 3, er nemlig at vi får et videokamera stukket opp i ansiktet: Hva gjør dere for å gjøre verden til et bedre sted? Svar skyldig går vi inn i salen, der vi raskt får servert et glass musserende og en kanape av skuespiller Flo Fagerli før vi går videre og ser at seteradene er stengt av. Vi må sette oss på scenen, mens noen på settet går rundt og filmer oss.

På veggen over scenen projiseres videoer fra katastrofeområder, mest fra Gaza. Videoer av bombenedslag, bygninger som raser sammen, barn begravet under bygningsmasser, barn som gråter, voksne som gråter, voksne som prøver å hjelpe barna, også videre, også videre.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS