Svarer på kritikk om «antikapitalistisk propaganda»: – Det nyliberale tankegodset er menneskefiendtlig og lite bærekraftig

Hvorfor importerer teatrene politiske forestillinger som er helt irrelevante for den norske politiske samtalen? Det var spørsmålet Minervas teateranmelder Kristian Meisingset stilte forrige uke, etter å ha sett stykkene Et stykke plastikk på Nationaltheatret og Det såkalla heisstykket på Det norske teatret.

Teatrene markedsfører stykkene som politiske, noe Meisingset reagerte på. Han slo fast at Et stykke plastikk var «fullstendig mislykket» som politisk teater, mens Det såkalla heisstykket var «antikapitalistisk propaganda». Inntrykket han satt igjen med, var at de som setter opp politisk teater i Norge, ikke helt forstår hvordan de skal kunne angå den politiske samtalen i Norge.

Meisingset understreker at han er svært glad i teater som kulturform, men «som politisk menneske får [han] nesten aldri noe ut av teateret». Politisk oppleves teatrene som fullstendig uviktige i vår tid, mener han. Et slags bevis på dette problemet er ifølge Meisingset mangelen på reaksjoner og offentlig debatt rundt stykkene. De to oppsetningene har fått henholdsvis tre og to anmeldelser, forklarer han. Ingen raser, ingen er engasjert, ingen er provosert. Ingen har endret politisk overbevisning. Stykkene har ikke skapt annen debatt enn den Minerva har fasilitert, gjennom Meisingsets anmeldelser og et svar fra samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen, som tidligere hadde skrevet teksten «Overklasseskammen» som del av markedsføringen av Et stykke plastikk.