Diesens metode

Det er forstemmende å observere skyttergravskrigen som utspiller seg over utviklingen av Forsvaret, det være seg om nedleggelse av Andøya flystasjon eller innretning av landmakten. Ingenting tyder på at de ulike synene konvergerer mot en enighet, snarere øker konfliktnivået ved bruk av stadig mer avanserte begrep og ytringsformer.

Taperen i denne striden mellom ulike leire av militærfaglig kompetente og i høy grad skriveføre personer er først og fremst Forsvaret selv. Når det er så stor uenighet om hva som er riktig, smart, dumt eller feil, kan løsningen veldig lett bli å ikke gjøre noe som helst, kanskje ikke en gang det alle er enige om. Forsvarspolitikerne, som er kloke mennesker, men med et stort nedslagsfelt, trenger gode råd for å kunne treffe fornuftige valg. Det er sannelig ikke lett i det ordskiftet som eksisterer nå.  Så fort man nærmer seg en beslutning, dukker det opp svært seiglivede motkrefter med alle slags argumenter og motiver.

«Ethvert budsjett er stort nok»

Det som det likevel synes å være enighet om er at Forsvaret er underfinansiert og at budsjettene derfor må opp, men hvordan har vi kommet så langt bort fra der vi burde vært?

Sverre Diesen er antageligvis den enkeltpersonen som har hatt størst innflytelse på utviklingen av Forsvaret de siste 15–20 årene. Han står nå i den ene grøften i diskusjonen om landmakten, i strid med «museumsvokterne» som står i den andre. Ingen er oppå veien mellom grøftene og med fart framover later det til. Sverre Diesens innflytelse økte til høyeste nivå da han ledet Forsvarsstudie 2000 og han ble der, i alle fall til og med Forsvarssjefens Fagmilitære råd i 2016.