Et rasende oppgjør med islam

Det er vanskelig å lese Dødevaskeren uten å bli opprørt og rasende. I første scene må vi bevitne en uforståelig grusom handling mot en liten pike hvis eneste forbrytelse er å falle på sykkelen, og derfra blir det verken verre eller bedre. Omar har tatt på seg oppgaven med å fremmane følelsen av hvordan det er å leve i et samfunn der det å være født jente utsetter deg for en kontinuerlig trussel.

Romanen foregår hovedsakelig i Zamwa i Kurdistan på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, i et kurdisk samfunn der livet dreier seg om å leve rent og gudfryktig samtidig som krigen foregår rundt dem.

Gawhar, dødevaskeren, er matriarken i en utvidet familie og den i byen som vasker de døde og klargjør dem for begravelse. Hun har en sterk tro som støtter henne i et arbeid som gjør henne uglesett og uren i de andres øyne.

Kvinnefiendtlig

Når datteren Rubar føder en svak jente etter en lang og krevende fødsel, og svigersønnen planlegger å drepe barnet fordi hun er jente, bestemmer Gawhar seg for å ta henne til seg som sin egen. Frmesk får vokse opp sammen med den gode og gudfryktige bestemoren som steller huset, og en omsorgsfull morfar. Han er en tidligere oberst med et bibliotek fullt av bøker, og fordi han er zoroaster snakkes det om at han er vantro.