Også kristne støtter dødshjelp

Daniel Joachim Kleiven skrev i Minerva 16. mai at dødshjelp er å godta et brutalisert menneskesyn. Siden jeg er en av forkjemperne for en bedre livsavslutning, føler jeg meg tråkket på av en slik karakteristikk.

Foreningen Retten til en verdig død, der jeg er leder, mener at pasientene selvsagt må få en så god livskvalitet som mulig, så lenge som mulig – hjemme eller i institusjon. Og skal vi lykkes med det, må vi få et mer enhetlig og likeverdig tilbud, og det krever fornyet satsing. Vi må samle kunnskap og erfaringer. Derfor kan det være lurt å høste erfaringer fra andre land.

Tilbudet til døende for dårlig

Det er et faktum at nesten halvparten av alle døende ved norske sykehjem ikke får god nok lindring og har store smerter. Videre er det et faktum at uansett kan ikke alle pasienter få god nok lindrende behandling. Metoder som brukes i Norge, er neddoping. Ellers er det i Norge aksept hos helsepersonale for at dersom pasienten er døende, kan en lege i praksis gi dødelig dose uten særlig grunn til å frykte straff. Er det egentlig etisk forsvarlig?

Politikerne har alltid sagt at de vil satse på bedre lindrende behandling. Ja, den skal bli så god at det ikke skal være behov for noen å ønske dødshjelp. Men i 2017 har en by med nær 700.000 innbyggere hele 16 lindrende plasser til disposisjon. Moss med 30.000 innbyggere har 4 plasser. Hamar har en lindrende enhet med 6 plasser.