DOGE på godt og vondt

Henrik Syse skriver i Minerva 24. februar om at Trump ikke er konservativ.

Det er mye Trump kan kritiseres for. Han har vesentlige ufordragelige sider. Jeg husker selv jeg ikke hadde noen god følelse den gang jeg var Las Vegas på FreedomFest i 2015 da Trump kom for å holde en plenumsappell og i spørsmålsrunden antydet at en spørsmålsstillende latiner var på oppdrag for Mexicos myndigheter. Også når det gjelder hans politikk, er den absolutt ikke udelt positiv.

At Trump ikke er konservativ, er jeg helt enig i.

Jeg betrakter meg selv som konservativ, men da ikke av den typen konservativ som man lett finner i partiet Høyre, og som gjerne kan beskrives med et sitat av G.K. Chesterton (min oversettelse):

Hele den moderne verden har delt seg selv inn i konservative og progressive. De progressives virksomhet er å holde på med å begå feil. De konservatives virksomhet er å forhindre feilene i å bli rettet.

Syse trekker frem Burkes anmodning om at endringer bør skje gradvis. La meg minne om at Edmund Burke også har advart mot det gradvise i visse sammenhenger. I et brev i 1777 til Bristols sheriffer John Barr og John Harris skriver Burke (min oversettelse):

Den sanne faren er når friheten gnages bort, av bekvemmelighetshensyn, og bit for bit.

Og innskrenkningene i frihet og utvidelsene i reguleringer, skatter og andre offentlige inngrep kommer gradvis. Vi er som den mytiske frosken som ikke hopper opp av vannet som gradvis blir varmere.

Men det hender det kommer noen større rykk og napp også. Dem kaller vi kriger og kriser. Da blir toleransen vår for innskrenkninger i friheten større. Da kommer innskrenkningene raskere. Det så vi for eksempel under pandemien for få år siden.

Det blir ofte rullet tilbake når krigen eller krisen er over, men ikke så sjelden ikke helt til utgangspunktet. Og ikke minst kan tiltak som ble rullet tilbake, lett komme tilbake igjen fordi deres eksistens under krig eller krise har vennet oss til dem.

La oss konsentrere oss om det som har med esende stat å gjøre. Det har stort sett gått én vei. Reagan og Thatcher gjorde noen gode forsøk på å snu det, men selv under dem gikk det den samme vante veien med de offentlige utgiftene. Ved dags dato har USA en føderal statsgjeld som er et ikke helt lite problem.

Det er flere ting man med rette kan være bekymret for med DOGE-initiativet. Det virker ikke spesielt planmessig eller kontrollert, som Syse er inne på. At man skal ha en revisjon av pengebruken, kan man støtte, men frys av midler er noe mer enn ren revisjon – selvsagt. Det er kommet bekymringsmeldinger om behandling av sensitive data. Det er det klart grunn til å ta alvorlig.

Som Reagan- og Thatcher-«revolusjonene» langt på vei ble mislykket i å krympe staten, er det absolutt ikke sikkert at DOGE-initiativet fører noe med seg i form av reduksjon av staten når det kommer til stykket. Allikevel kan man – når man kjenner til historikken med hvordan det er gått med statlige budsjetter – skjønne at mange i det minste er forsiktige optimister. Som Syse sier, konservative idéer og impulser kan ligge til grunn.

Når man ser på Kongressen, ser man hvordan f.eks. Senatets minoritetsleder Charles (Chuck) Schumer holder innlegg (se 12. feb ca. 34:00) om at effektivitetsforbedringer og kutt i sløsing er riktig, men denne måten å gjøre det på er feil. Ja, det kan man få sympati for. Inntil man kommer på at den samme mannen har vært føderalsenator siden 1999 og kongressrepresentant før det fra 1981, og at han knapt har løftet en finger for å hindre den situasjonen som den amerikanske føderalstaten er i nå. I det minste ikke på noe vis av betydning.

Hvor var han alle de årene han kunne gjøre noe med det? Det gir ikke gode forhåpninger for å finne andre, gode løsninger.

DOGE vil også ha interesse av å overdrive sin egen betydning som løsningen på problemene med stor stat og gjeldsbyrde.

Trump er ingen god løsning på USAs og verdens problemer. På viktige, vesentlige punkter kan han lett gjøre forholdene verre. Jeg kan imidlertid ikke se alt han sier og gjør som udelt negativt heller.

Det er lett å være enig i at innstramninger bør skje planmessig og kontrollert.

Jeg frykter dog at det mest realistisk-sannsynlige alternativet til DOGE er at man fortsetter å skyve problemene foran seg. Og vi kan også være ganske sikre på at slik problemskyving utgjør en god del av den pakken som er Trump.

Vi vil gjerne at innstramningene skal skje planmessig og kontrollert med grundige vurderinger. Det er den konservative tilnærmingen, som også Syse ser ut til å støtte.

Dessverre er nok utsiktene store til at problemene hoper seg opp ved at man skyver dem foran seg, og da blir situasjonen enda mer prekær. Og mulighetene for å løse problemene blir gradvis mindre. Da kan man i enda større grad bli tvunget til sjokkbehandling.

Og det er heller ikke særlig konservativt!