– Vi er gullfisker som svømmer i kristendommen

Da historikeren Tom Holland var guttunge, ble han mo i knærne av antikkens barske krigere og ekstravagante keisere – for ikke å nevne deres voldsomme erobringer! Det var som om de tilhørte en annen verden enn ham selv, og for en verden det var!

Da han ble eldre, dro han til Cambridge for å studere nettopp antikken – for deretter å gripe pennen da han var uteksaminert: Holland skulle skrive fiksjonslitteratur satt til antikken. Han ville, for eksempel, skildre Sparta gjennom spartanske øyne. Problemet var bare at det han da så, på ingen måte gjorde ham mo i knærne – eller, rettere sagt, han ble mo av helt andre grunner enn da han var gutt.

Nyfødte barn ble etterlatt til å dø dersom de ikke fremviste disposisjoner for å bli fremragende krigere. Hvor forstyrrende er det vel ikke å se gjennom øynene til dem som gjør noe slikt? Eller gjennom øynene til foreldre som piner barna som faktisk fikk leve, for slik å gjøre dem skikket til krigerlivet? Eventuelt øynene til dem som hudstryker unge menn bare for manndomsprøvens skyld? Og romerne som etter hvert okkuperte Sparta var ikke det spor bedre: