– Angrepene på domstolene i Polen og Ungarn kan også skje i Norge

Domstoler har de siste månedene vært omtalt i nyhetene, både utenriks og innenriks. Forut for presidentvalget i USA raste debatten om innsettelsen av Amy Coney Barrett til landets høyesterett parallelt med spekulering rundt såkalt «court packing» – at Joe Biden kan fylle domstolen med liberale dommere for å balansere den politiske fordelingen. Her i Europa har domstolene i Polen og Ungarn i lengre tid stått under press fra myndigheter med stadig mer autoritære tendenser.

I Norge oppnevnte regjeringen i 2017 en domstolkommisjon for å utrede «hvordan domstolene bør organiseres for å være best mulig rustet til å ivareta forventninger om effektivitet og kvalitet og sikre deres uavhengighet gjennom omskiftelige samfunnsforhold». Kommisjonens andre og siste delrapport ble levert 30. september. I den foreslås flere grunnlovsendringer for å sikre domstolenes uavhengighet for fremtiden. Forslagene om endringer i grunnloven tas godt imot av stortingsrepresentant for Høyre Peter Frølich.

– Det vi ser i USA, Polen og Ungarn kan også skje i Norge, sier Frølich, som også er andre nestleder i Justiskomiteen og Høyres justispolitiske talsperson. Han påpeker at truslene ikke nødvendigvis vil komme i samme form, men at forsøk på å delegitimere domstolene likevel kan skje her.