Forakt for politikkens vesen

I dag, 20. januar, innsettes Donald Trump som USAs 45. president. En kontroversiell kandidat førte en effektiv sjokkvalgkamp som ledet til et valgresultat mot forhåndstipsene og på tvers av meningsmålingene. Folket har talt, og folket ville ha Trump. Verden ville heller ha Clinton, men verden har ikke stemmerett. Putin ville også ha Trump, og han dro i de cybertråder han kunne for å realisere dette utfallet. Men hvem er egentlig USAs nye president?

Det er ingen vanlig politiker som inntar Det hvite hus. Fram til i dag kan Trump knapt kalles noen politiker. President av de forenede stater er hans første politiske verv. Det må kunne kalles en pangstart. Trump er mer et mediefenomen enn en politiker, og familien hans vil i tiden som kommer ta mål av seg til å utgjøre et moderne dynasti.

Politisk makt og ditto pengeforbruk

Alle godt voksne nordmenn husker TV-serien Dynastiet med oljerike familiefeider fra Denver. Både estetisk og innholdsmessig gir Dynastiet et hint om kjennetegn ved Trump-dynastiet. Penger, intriger, glitter og gull kombineres med familiebedrift, høy sosial status og ditto pengeforbruk. Men fremfor alt er det politisk makt som kjennetegner de mest fremstående familiedynastiene i USA. Skal din klan innlemmes i den ypperste elite, må familiemedlemmer ha vært senatorer og guvernører. Familien bør også ha hatt en president, slik som Kennedy, Bush og Clinton-familiene. Det er denne celebre rekken Trump-familien nå sikter mot.

For det er ikke bare Donald Trump som flytter til Washington. Datteren Ivanka og hennes mann Jared Kushner blir med på flyttelasset til Washington DC. Svigersønnen Kushner er allerede tildelt en rolle innenfor forhandlinger og diplomati i Det hvite hus. Ivanka oppgir at hun skal ta seg av barna, men en slik omstilling til «nanny-yrket» er lite sannsynlig. USA har lover mot nepotisme og familieansettelser til høye politiske verv, men presidentens egen innerste sirkel av rådgivere har han stor råderett over. I motsetning til for ministerposter kreves det ingen senatsgodkjenning for stillingene i Det hvite hus.