SPALTIST
Donald Trumps utsagn om at USA ville forsvare europeiske allierte «hvis de oppfyller sine forpliktelser overfor oss» skapte reaksjoner, men kravet om at europeerne må bære mer av sin egen forsvarsbyrde deles av hele det amerikanske forsvarsetablissementet fra president Biden og ned til den menige soldat, skriver Asle Toje.
Foto: NATO
Sikkerhet er ikke lenger gratis
Alliansesolidariteten er et mindre problem enn dens svakhet.
«War made the state and the state made war.» Charles Tillys berømte påstand i boken Coercion,
Capital, and European States er på ny relevant nå som statssystemet
utfordres av krigerske stormakter. I kjølvannet av rask opprustning og krigersk
retorikk har Moskva angrepet Ukraina. De har truet med atomkrig når krigen de
startet ikke gikk som håpet.
I respons styrker NATO
grenseforsvaret. Alliansen har utplassert 40 000 soldater med tungt skyts langs
østflanken i Baltikum og Polen. Det er i denne konteksten vi forstår at Norge har
gått til det drastiske skritt å invitere amerikanske styrker til Trøndelag på
semipermanent basis, i brudd med etablert praksis.
Et utsagn Donald Trump
kom med under valgkampinnspurten i 2016 plager fremdeles europeerne. Siden
Trump ofte får fortolkningshjelp av fiendtlig innstilte journalister, la oss ta
oss bryet med å se på hva som faktisk ble sagt. Det var i et intervju med The
New York Times at Trump ble spurt om han ville forsvare NATO-medlemmene i
Baltikum dersom de ble angrepet. Trump svarte: «Hvis de oppfyller sine
forpliktelser overfor oss, er svaret ja.»
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
