Trump skaper handelstilhengere

Fra mai til august i år gjennomførte Pew Research Center en spørreundersøkelse om handel i 27 land. På det generelle spørsmålet om «handel er bra» svarte hele 88 prosent i utviklede land utenom USA bekreftende, mot 83 prosent i utviklingsland og 74 prosent i USA. Men et så generelt spørsmål sier oss lite om hva folk mener med «bra», og enda mindre hva slags handelspolitikk som bør føres.

De fleste økonomer vil være enige om at den største fordelen med internasjonal handel er at den gir mulighet til å utnytte både absolutte og komparative fortrinn og genererer stordriftsfordeler. Produksjonen blir altså mer effektiv. Det bør slå ut i lavere priser, men også høyere lønninger – det siste er riktignok avhengig av at kapitalen ikke stikker av med hele gevinsten.

Når det gjelder virkningen på sysselsettingen er effekten mer uklar. Noen jobber forsvinner fordi utlendingene kan levere billigere eller bedre varer, eller fordi større markeder gir grunnlag for rasjonaliserende stordrift. Noen kommer til fordi innenlandske produsenter får tilgang til nye markeder. Men i hovedsak tilsier handelsteorien at internasjonal handel er nøytral for sysselsettingen. Det finnes riktignok mange økonomer (se OECD her) som mener det er empirisk belegg for at handel har en netto positiv effekt.