Når politikken sprer gift i verdensøkonomien, går det før eller siden galt

Da lederne i G20-landene møttes høsten 2008, etter utbruddet av finanskrisen, ga de hverandre et løfte om ikke å ty til proteksjonistisk handelspolitikk. Det var ment både som et bevis på kollektiv lærdom av den ødeleggende økonomiske nasjonalismen i mellomkrigstiden, og for å motvirke den opplevde politiske usikkerheten i næringslivet. Ifølge forskningsgruppen Global Trade Alert økte likevel antallet registrerte proteksjonistiske tiltak blant G20-landene jevnt og trutt mellom 2009 og 2018, attpåtil på et høyere årlig nivå enn tidligere, til tross for løftet om det motsatte i 2008.

Krypende proteksjonisme

Det anti-proteksjonistiske løftet ble gjentatt ved hvert påfølgende G20-møte, inntil møtet i Buenos Aires på slutten av 2018, på et tidspunkt da handelskrigen mellom USA og Kina allerede var i full gang. Fra dette møtet til mai i år, altså før Trump varslet den siste eskaleringen av handelskrigen, har antall gjennomførte nye handelshindringer blant G20-landene økt til det dobbelte av det registrerte nivået for tilsvarende perioder mellom 2009 og 2018. Et ytterligere illevarslende tegn på konsekvensene av signalene fra G20-møtet i Argentina er at antallet nye handelshindringer gjennomført utenfor G20-gruppen ble tredoblet frem til mai i år. Det er derfor ingen grunn til å tvile på at det finnes en sammenheng mellom ord og handling, også når det gjelder internasjonal handelspolitikk.