Kafka på prærien

Min hjemby i Oklahoma har en tvilsom historie: Her er en gate oppkalt etter en Ku Klux Klan Grand Dragon som var professor på universitetet her. Frem til 1949 var byen forbudt for svarte etter solnedgang. Hit ble indianerne drevet til da europeerne fant ut at de likevel ikke så nytten i å sivilisere villmennene. Tusener døde under det som ble kjent som The Trail of Tears.

Thanksgiving er med andre ord en spesiell opplevelse i Oklahoma. Vi er også en av de mest religiøse statene i Amerika, ground zero for the War on Christmas, hvor man med god treffsikkerhet kan plassere folks politiske tilhørighet etter om de ønsker deg Merry Christmas eller Happy Holidays. Det er stort flertall av de første.

Men én ting har vi her i Oklahoma: Vi har en sivilisert måte å omgås hverandre på. Denne staten ble dannet av tilflyttere som ikke hadde mye annet enn såkorn, planker, kopper og kar. Man overlever bare på prærien om man holder sammen og er sterk i troen; den sterkeste institusjonen er fremdeles kirken, arenaen par excellence for å bygge sosial kapital. Derfor er det desto mer overraskende at mine medborgere overveldende stemte for Donald Trump.