Et spørsmål om verdensherredømme

Det utmattende fokuset på personlighet i den amerikanske presidentvalgkampen har skygget for en påkrevd debatt om USAs rolle i verden. Her tilbyr kandidatene ulike svar. En følge av Donald Trumps presidentskap er at den tverrpolitiske konsensus som oppstod på 1990-tallet – der USA ledet og formet globaliseringen – har brutt sammen og ikke kan gjenskapes.

Joe Bidens utenrikspolitikk er, dels, en drøm om at alt skal bli som før (det vil ikke skje), dels generell motstand mot Trumps stil og fokus. Biden er langt mer forsiktig med å kritisere Trump-doktrinens innhold. Allerede under president Obama ble det gjengs å mene at det nedarvede hegemoniet koster mer enn det smaker, ikke minst de endeløse intervensjonene.

En gradvis tilbaketrekking fra Midtøsten og Europa skulle i teorien ledsages av et betydelig sterkere nærvær i Øst-Asia, men dette har knapt manifestert seg i praksis. Trump hevdet at «store nasjoner kjemper ikke uendelige kriger», i sin State of the Union-tale. Han har lovet å trekke USA ut av Syria og forhandle fram en slutt på Afghanistan-oppdraget.