Norske medier må nyansere Trump-dekningen

Min far har alltid fortalt meg at det er viktig å se en sak fra minst to sider. Tvisyn, kalte Aasmund Olavsson Vinje det. Dessverre er dette en kvalitet som mangler ved pressens dekning av den amerikanske valgkampen. «Norske mediers dekning av USA har de siste fire årene hatt en utpreget negativ vinkling», skriver Civitas Mats A. Kirkebirkeland i Aftenposten denne uken. Det er gjenkjennelig. Kun i løpet av et halvår i 2017 var Trump nevnt 60 000 ganger, tre ganger så ofte som Erna Solberg, og vi kan bare forestille oss hvor mye dette tallet er oversteget med siden den gang. Ikke bare har dekningen vært omfattende, vinklingen er oftest negativ eller sensasjonspreget, noe som delvis speiler tilbake på Trump selv. Norske medier holder sitt publikum godt oppdatert på hva slags galskap Trump holder på med. For det er stort sett når Trump sier noe kontroversielt at han blir underholdning.

Mediene har rett i at han har en mildt sagt ukonvensjonell stil, har vært mildt sagt liberal med sitt forhold til sannheten ved mange anledninger, og at han med fordel kunne ordlagt seg på en mer samlende måte. Jeg nevner disse selvfølgene fordi enhver som vil befatte seg med temaet Trump, uten umiddelbart å poengtere hans feil og mangler, risikerer å bli stemplet som trumpist, eller i det minste Trump-apologet. I den anledning kan jeg fremheve Trumps respons på om det vil bli en fredelig overtagelse etter valget dersom han taper, som uansvarlig og oppildnende. Samtidig er jeg ikke villig til å diskreditere alt som Trumps administrasjon setter ut i livet av politikk, og det tror jeg ikke at jeg er alene om. Vi fortjener å få et nyansert bilde når vi leser norske aviser og ser på norsk fjernsyn – «the good, the bad and the ugly.»

Ensidig norsk dekning