For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
KOMMENTAR
Treffer målingene denne gangen?
Hvorfor bommet de i 2016? Og er det nok hvite menn med lav utdannelse som svarer når meningsmålerne ringer?
Publisert
Sist oppdatert
I 2016 traff de nasjonale meningsmålingene for det amerikanske presidentvalget relativt tett på det faktiske valgresultatet: Modellen til statistikerne i 538 anslo for eksempel at 48,5 prosent av stemmene ville gå til Hillary Clinton og 44,9 prosent til Donald Trump. De var dermed svært tett på det faktisk resultatet som ble 48,2 prosent til Clinton og 46,1 prosent i Trump.
Likevel endte utfallet av stemmeopptellingen med seier i valgmannskollegiet til Donald Trump, som overraskende vant rustbeltestatene Pennsylvania, Wisconsin og Michigan, til tross for at han lå et godt stykke bak Clinton på snittet av meningsmålingene.
I nettopp disse statene bommet snittet av meningsmålingene betydelig på Donald Trumps oppslutning, som ble seks og syv prosent større en målingene tilsa – men de traff samtidig godt på andelen som ville stemme på Clinton.
For å forklare denne diskrepansen er det gjort flere analyser i ettertid. En av de grundigste er utført av liberale tenketanken Center for American Progress, hvor artikkelforfatterne har kombinert en rekke rike datasett for å danne seg et bilde av hva som skjedde.
Denne analysen anbefales i sin helhet, men for de som ikke ønsker å lese den er dette de viktigste funnene de kommer frem til:
- Valgdeltagelsen blant hvite velgere uten høyere utdannelse var betydelig undervurdert. I samtlige av de tre staten utgjorde disse over halvparten av de som stemte.
- Innen gruppen hvite uten høyere utdanning var det dobbelt så mange som stemte på Trump som på Clinton.
- Støtten til demokratene blant hvite med høyere utdanning har vært undervurdert, men denne gruppens andel av dem som stemmer, har samtidig vært overvurdert
- Oppslutningen om Clinton var noe overvurdert blant minoritetsgruppene, og Trump noe undervurdert.
Noe av det vanskeligste for amerikanske meningsmålere er altså å ikke bare å finne ut hvem noen vil stemme på, eller å få klare å nå et representativt utvalg av befolkningen, men å «gjette» på hvem som faktisk kommer til å avgi stemme. Denne utfordringen er enda vanskeligere i USA enn andre steder blant annet fordi valgdeltagelsen er vesentlig lavere enn vi er vant til i Norge.
Sammenligner vi undersøkelsen fra Center for American Progress med meningsmålingene som ble gjennomført i disse statene før valget i 2016, finner vi derfor en plausibel forklaring på hvorfor målingene den gangen bommet så mye som de gjorde.
Et relevant eksempel er den siste meningsmålingen gjennomført i Pennsylvania av det topprangerte meningsmålingsbyrået Siena College for New York Times, som ble publisert syv dager før presidentvalget. I denne meningsmålingen spås Clinton å oppnå 46 prosents oppslutning, mens Trump kun får 39 prosent – et avvik på nesten 10 prosent sammenliknet med Trumps faktiske oppslutning i valget.
Respondentene i denne målingen bestod av 81 prosent hvite, 9 prosent svarte og 5 prosent latinamerikanere. Denne målingen bryter dessverre ikke ned andelene med høyere utdanning på etnisistet, men oppgir at det blant respondentene er 56 prosent uten høyere utdannelse og 43 prosent som er utdannet til en bachelorgrad eller høyere.
Andel av av respondentene som var hvite uten høyere utdanning kan likevel anslås ved å anta – ut fra generell demografisk statistikk fra Pennsylvania – at 83 prosent av de svarte respondentene 85 prosent av latinamerikanske respondentene ikke hadde høyere utdannelse. Det ville i så tilfelle vil bety at gruppen hvite uten høyere utdannelse utgjorde 44,3 prosent av målingens respondenter.
Med andre ord utgjorde Trumps viktigste velgergruppe kun rundt 44 prosent av respondentene i denne målingen – noe som er 10 prosentandeler mindre enn hva Center for American Progress anslo at de gjorde i valget.
Mange nok hvite uten utdannelse?
Et viktig spørsmål å analysere er derfor hvorvidt meningsmålerne har endret utvalgene sine sammenlignet med valget 2016.
Vi konsentrerer oss fortsatt om Pennsylvania, som er den kanskje aller mest spennende vippestaten.
Dessverre er det langt fra alle meningsmålerne som oppgir rådata med demografiske kjennetegn. Til analysen har jeg derfor valgt ut fire målinger fra delstaten, fra i hovedsak velrennomerte meningsmålingsbyråer, der demografisk informasjon om respondentene også er publisert. Det er for ordens skyld plausibelt at andre byråer har andre utvalg, og utvalgene kan variere mellom målinger innenfor samme byrå. Målingene antyder likevel noe om hvordan disse målerne ser for seg elektoratet i 2020, og gir mulighet for å diskutere potensielle feilkilder.
Vi begynner med å undersøke hvor stor andel av elektoratet hvite uten collegegrad utgjør i utvalgene i disse målingene sammenlignet med Center for American Progress’ anslag for elektoratet i 2016. Lengst til venstre er også meningsmålingen til Siena i Pennsylvania før valget i 2016 lagt inn.
Av dette datagrunnlaget kan det gjøres flere observasjoner, noen av disse er:
- På snittet av disse målingene leder Biden med klar margin på 6,75 prosentpoeng.
- Meningsmålerne har truffet omtrent like mange velgere som sier de stemt Trump som Clinton, noe som samsvarer godt med det faktiske valgresultatet i 2016.
- I snitt utgjør hvite uten college utdannelse om lag 46,45 prosent av de som har svart på målingene, noe som er 7,85 prosentpoeng færre enn hva Center for American Progress anslo at deres andel av elektoratet var i 2016.
Det første vi bør merke oss, er at dette ikke innebære at utvalget i de nye meningsmålingene er galt. Det er ikke sikkert hvite uten collegegrad vil utgjøre en like stor andel av dem som faktisk stemmer, i 2020 som de gjorde i 2016. Her virker flere forhold sammen. Det mest basale er de demografiske endringene, som tilsier litt færre hvite og litt færre uten collegeutdannelse enn sist – men endringene er beskjedne. Viktigere er variasjon i valgdeltagelse mellom grupper over tid. Den falt markant blant svarte velgere sist, etter å ha vært høyere enn for hvite i 2012. Og valgdeltagelsen blant hvite med høyerre utdannelse ble dengang lavere enn forutsatt av meningsmålerne. En medvirkende årsak kan ha vært at Hillary Clinton var en lite populær kandidat, som dermed ikke klarte å få demokratiske velgere til å møte opp. Det er også et åpent spørsmål om hvite velgere uten utdannelse i rustbeltestatene møter like mannsterke opp for Trump denne gangen. Som helhet har denne gruppen gått i retning av Biden i dette valget; det antyder også at entusiasmen for Trump er mindre, og kan også påvirke valgdeltagelsen.
Det andre vi kan merke oss, er en interessant diskrepans: Meningsmålerne har like mange respondenter som oppgir at de stemte Trump som Clinton i 2016, men samtidig færre fra gruppen hvite uten collegegrad enn det Center for American Progress anslo at elektoratet bestod av i 2016.
Om vi legger til grunn at Center for American Progress har rett i sine anslag for hvordan elektoratet så ut i 2016, betyr det at meningsmålingene har fått svar fra respondentene som samsvarer med valgresultatet i 2016, uten å ha med mange et representativt antall respondenter fra Trumps viktigste velgergruppe. 2020-utvalget gir altså, til tross for at det er satt sammen ganske annerledes, samme resultat som det faktiske 2016-utvalget gjorde. En forklaring kan være at meningsmålerne har inkludert flere Trump-velgere fra andre grupper for å gjøre opp for underrepresentasjon fra det vi kan kalle «typiske» Trump-velgerne i 2016, altså hvite uten collegeutdannelse.
Hvis faktisk valgdeltagelse skulle ende opp med å ligne på 2016, vil dette kunne være en mulig feilkilde.
Men selv om utvalget for 2020 demografisk ligner på det som faktisk vil være elektoratet, kan det være feilkilder her. Det er overraskende at utvalget for 2020 treffer på Clintons og Trumps stemmeandeler i 2016. Det kan antyde at målingen for eksempel har fått med for mange Trump-velgere blant minoritetene og de med høyere utdannelse, der støtten var vesentlig lavere i 2016.
En slik feilkilde kan imidlertid slå ut begge veier: Om utvalget av Trump-velgere fra 2016 i meningsmålingene er mer lojale mot Trump enn de som faktisk stemte på han i 2016, vil dette i så fall innebære at Trumps oppslutning i disse meningsmålingene kan være kunstig oppblåst. Alternativt, om dette utvalget er mindre lojale mot Trump enn hva velgerne hans faktisk er, vil Donald Trumps oppslutning i målingene være underdrevet.
I skrivende stund ligger Donald Trump omtrent 5 prosentpoeng bak Joe Biden på meningsmålingene i Pennsylvania. For å vinne er han dermed avhengig av at meningsmålingene undervurderer ham enda mer enn hva de gjorde i 2016. Det er usannsynlig, men ikke helt umulig.
Les også Jan Arild Snoens kommentar om meningsmålingsbyrået Trafalgar, som måler Trump til en høyere oppslutning enn de andre byråene.
