Langt frem til riksrett

I går kveld norsk tid erklærte den demokratiske lederen i Representantenes Hus, Nancy Pelosi at det nå blir innledet en prosess som kan lede til riksrettstiltale.

Pelosi har tidligere motsatt seg at Trump-kampanjens kontakter med Russland i forbindelse med valgkampen i 2016, og håndteringen av saken i etterkant, skulle medføre riksrett. Men denne gangen har hun snudd, eller latt seg presse, etter opplysningene de senere dagene om Trumps forsøk på å få myndighetene i Ukraina til å etterforske Joe Biden, som Trump regner som sin fremste rival i 2020.

Press eller utpressing?

Den siste saken handler om to forhold: At Trump i en telefonsamtale i juli ba den ukrainske presidenten om å etterforske Biden og hans sønn Hunter, som satt i styret til det ukrainske gasselskapet Burisma. Dette innrømmer Trump selv, og utskriften av denne telefonsamtalen blir sannsynligvis offentliggjort i dag. OPPDATERT: Her. Trumps personlige rådgiver Rudy Giuliani har også innrømmet at han har utøvet samme press over lengre tid. Det er i seg selv kritikkverdig.

Men særlig potent blir dette dersom det kan kobles til at Trump omtrent en uke før telefonsamtalen holdt tilbake omkring $400 millioner i militær hjelp til Ukraina. Trump oppga ikke noen klar grunn til dette. Washington Post skriver at tjenestemenn i budsjettkontoret « explained that the president had “concerns” and wanted to analyze whether the money needed to be spent. Administration officials were instructed to tell lawmakers that the delays were part of an “interagency process” but to give them no additional information — a pattern that continued for nearly two months, until the White House released the funds on the night of Sept. 11.”

Avisen viser også til at republikanere i senatet begrunner utsettelsen med at det var nødvendig å finne ut om den nye presidenten var pro-russisk eller pro-vestlig, og en talsmann for Trump peker på bekymring for korrupsjonen i Ukraina. Trump har i etterkant forsøkt å begrunne utsettelsen med at andre land ikke har bidratt nok til Ukraina, en forklaring New York Times plukker fra hverandre.

Trump har forsøkt å fremstille det som om dette handlet om at Biden og hans sønn forsøkte å blande seg inn i Ukraina for å skaffe sønnen fordeler, mens det i realiteten handlet om å styrke anti-korrupsjonsarbeidet.

Dersom det kan påvises en klar kobling her – at Trump har drevet utpressing for å ramme en rival, vil mange være enig i at det er en uakseptabel form for maktutøvelse, så uakseptabel at presidenten må fjernes fra sitt embete. Men sannsynligvis finner man ikke klare bevis for dette. Ukrainerne har lagt sammen to og to selv, uten at Trump har presentert regnestykket for dem direkte.

Pelosi skeptisk til riksrett

Etter Mueller-rapporten og hans presentasjon av den i en høring i Kongressen var det bare 109 demokrater av 235 som støttet en riksrettsprosess. Noen mente grunnlaget var for spinkelt og at det av hensynet til demokratiets legitimitet og for å hindre ytterligere polarisering er å foretrekke at velgerne fjerner en uskikket president.

Andre så for seg en lang prosess som ville ta fokus bort fra demokratenes politiske alternativ til Trump, uten at de kunne levere noe resultat. Senatet kommer uansett til å frikjenne ham, og Trump erklære seier.

Og mange kikket på meningsmålingene, både nasjonalt, men særlig i de kongresskretsene der det er liten avstand i partienes oppslutning.

Det har riktignok vært en jevn vekst i antallet kongressrepresentanter som støttet å starte en riksrettsprosess, men først etter at Ukraina-saken sprakk har dette økt kraftig. Ukraina kan ses på som dråpen som begeret til å flyte over. Men mer nærliggende er det at Pelosi og mange andre tror at denne saken er enklere å forklare for folket enn den temmelig kompliserte Mueller-etterforskningen. Som New York Times skriver:

“They believe the new accusations against Mr. Trump are simple and serious enough to be grasped by a public overwhelmed by the constant din of complex charges and countercharges that has become the norm in today’s Washington.”

I følge Politico er antallet nå oppe i 186, mens New York Times oppgir 204 og Washington Post 198. Det trengs 218 for flertall i Huset, og så langt er det ingen republikaner som er med, bortsett fra utmeldte Justin Amash.

Særlig viktig er det at mange av demokratene som kommer fra svingdistrikter har snudd. I går kveld stilte nå mer enn halvparten av de 44 mest utsatte kongressrepresentantene seg bak å sette i gang prosessen.

Folket har vært imot

Over lang tid har meningsmålinger vist at et klart, men ikke overveldende flertall – typisk 55-40 ikke støtter riksrett. Motstanden har snarere økt over tid. Det er altså en betydelig velgergruppe som synes Trump gjør en dårlig jobb og som samtidig er imot riksrett. Amerikanerne er rett og slett lei hele greia. Motstanderne omfatter også en betydelig del av demokratene, og et klart flertall blant uavhengige velgere.

Når prosessen nå er kommet i gang, vil sannsynligvis støtten til dette blant demokratene øke, og håpet er at dette er en sak som kan mobilisere dem til å stemme og overtale sine naboer.

Problemet er at det finnes en lignende mobiliseringsgevinst på republikansk side. De vil hevde at riksrett viser at demokratene ikke tror de kan slå Trump i valg, og derfor må ty til «dirty tricks». Trump bruker allerede saken for alt den er verdt, og mange kommentatorer mener at Trump over lengre tid har forsøkt å lokke demokratene til å sette i gang riksrettsprosessen, ikke minst for å ta oppmerksomheten vekk fra at hans sterkest kort, en god økonomi, ikke lenger er så sterkt.

Er Ukraina annerledes enn Mueller?

Skal dette gi velgermessig gevinst, må demokratene altså overtale mange av de uavhengige velgerne. Det som taler for dette er at Ukraina-saken, i hvert fall akkurat nå, synes mer rett frem og lettere å forklare enn Russland-forbindelsene, der det var vanskelig å bevise noen underliggende «forbrytelse» og fokuset derfor ble på at Trump og hans administrasjon skulle ha hindre etterforskningen.

Det er imidlertid også uenighet blant demokratene om riksrettsprosessen skal holde seg smalt til Ukraina-saken, eller være bred, inkludert Mueller-rapporten og eventuelt andre forhold, som at Trump misbruker sin stilling til å skaffe bedrifter han eier inntekter.

En første meningsmåling, tatt opp av YouGov i går, tyder på at forståelse for riksrett nå er betydelig større. Her støtter 55 prosent dette dersom Trump frøs militærhjelpen for å få ukrainerne til å etterforske Biden, mens bare 26 prosent er i mot. Det er som nevnt denne koblingen som trolig ikke kan bevises, selv om den kan sannsynliggjøres.

Riksrett ikke vedtatt

I mediene beskrives det Nancy Pelosi offentliggjorde i går som at demokratene går inn for riksrettssak. Men strengt tatt dreier det seg om en «impeachment inquiry», forundersøkelser og granskninger som kan lede til en avstemning i Representantenes Hus der presidenten stilles for riksrett.

Dersom en slik avstemning gir et flertall, går saken til Senatet, der selve riksrettssaken holdes, og der trengs det to tredelers flertall, 67 stemmer, for å dømme og dermed fjerne presidenten til fordel for visepresident Mike Pence. Siden republikanerne holder 53 senatsseter, må mange av dem gå inn for å fjerne presidenten fra eget parti. Det er svært usannsynlig. Så langt har bare Mitt Romney åpnet for dette. Det kan til og med hende at Senatet ganske enkelt nekter å behandle saken. (Se også denne gjennomgangen fra PolitiFact og Washington Post om prosedyren).

Her er Politicos beskrivelse av det som nå faktisk skjer:

“In a separate closed-door meeting earlier in the afternoon, Pelosi told six key committee leaders to compile their arguments for impeachment and send them to the House Judiciary Committee, which will then review and package them together before deciding whether to send an impeachment recommendation to the House floor, according to multiple lawmakers and aides. (…) Several Democrats said there is no clear timeline for committees to submit the evidence to the Judiciary panel or how to proceed, fueling fears that this is an attempt by leadership to slow the process.”

New York Times skriver:

“But whether Democrats would hold another House vote in the coming days to authorize their inquiry — as has been done in past presidential impeachments — remains to be seen. Republicans argue that without one, the House is not truly in an impeachment inquiry, no matter what Democrats say. Nor did the speaker lay out a timeline for the committees to do their work.”

Ved å unnlate å holde en avstemning i Huset nå, kjøper Pelosi seg tid, og unngår å presse de demokratene som fremdeles er skeptiske til å endre sitt standpunkt.

Ifølge Rick Klein i ABC News skal Pelosi ikke en gang ha lovet noen avstemning i Representantenes Hus som en avslutning av prosessen, altså om Trump faktisk skal stilles for riksrett. Hun har altså en vei ut, dersom det som kommer frem om Ukraina-saken de nærmeste dagene og ukene ikke virker solid nok – særlig dersom koblingen mellom militærhjelpen og Biden-etterforskningen forblir spekulativ, eller dersom hun rett og slett leser meningsmålinger og finner ut at det er best å avslutte prosessen jo før jo heller.

Men dette ville være et stort nederlag, og grasrota i det demokratiske partiet ville bli rasende. Et demotivert parti er ikke det de trenger neste høst. Det er derfor sannsynlig at Pelosi er rimelig sikker på at hun nå har et flertall i Huset bak et vedtak om riksrett dersom sakens fakta ikke endrer seg betydelig.

I god tid før Pelosi kom med sin beslutning i går kveld norsk tid hadde bettingmarkedene fått troen på riksrett, altså at et flertall i Huset ville stemme for dette. Hos PredictIt ble sjansen ansett til omkring 60 prosent, hos Betfair omkring 50 prosent. Men i løpet av natten har stemningen snudd igjen. Nå er sjansene nede i henholdsvis 50 og 40-45 prosent. Flere har innsett at dette slett ikke er strake veien frem.