Den grønne revolusjonens retorikk

For ei uke siden rettet Torbjørn Røe Isaksen en pekefinger mot opprørserklæringen til Extinction Rebellion. Kritikken ble straks fordømt, og blåst opp til noe mer enn det var, som om det handlet om å kritisere barnas klimaengasjement. Da Bård Larsen fra Civita fulgte opp med harde ord mot språkbruken i erklæringen, ble stemningen enda amprere.

I kjølvannet av alt dette blir det spennende å se hvordan det reageres når kritikken fremmes av en grønn forfatter. Kommer jeg til å bli utstøtt fra det gode selskap, stemplet som en høyreavviker, fratatt all troverdighet?

Ettersom Minervas lesere neppe kjenner meg, er en kort presentasjon naturlig: Politisk inntar jeg en markant grønn, vekstkritisk posisjon. Min verdimessige forankring er samtidig sosialliberal, iblandet en god del verdikonservative impulser. I de sakene som kan plasseres langs venstre/høyre-aksen havner jeg som oftest i sentrum.