Ville du spist et menneske?

Mange reagerte med sinne på Kjell Ingolf Ropstads nylige oppgjør med «deler av miljøbevegelsen». Mye av sinnet kan nok skyldes utbredt forvirring, ettersom det ikke var helt lett å forstå hvem Ropstad forsøkte å adressere med sine angrep. Det var snakk om

ettbarnspolitikk, en «grønn bølge med farlig tankegods på kjøpet», samt aktiv dødshjelp, alt sauset sammen i kampen mot utallige stråmenn. Ikke rart folk fikk panikk over KrF-lederens utspill, når de ikke forsto hvorvidt kritikken var rettet mot dem eller ei.

Midt i dette kaoset av moralsk harme og en jaget KrF-leder demret det for flere at Ropstad faktisk hadde satt fingeren på noe viktig og interessant. Nemlig Ropstads utsagn om at han frykter at dyr får en høyere status, ettersom han mener det vil utvanne menneskeverdet som

sikrer alle mennesker lik verdi. NRK-programmet Debatten 21. november handlet om nettopp dette: skal vi legge et kristent verdenssyn til grunn i forvalteransvaret, der mennesker per definisjon er over dyrene, eller finnes det bedre måter å tenke på menneskers relasjon til dyr?

I panelet møtte blant annet Grønn Ungdoms Teodor Bruu og filosof Ole Martin Moen for å debattere mot Ropstad. De la ikke begrepet «menneskeverd» til grunn, men valgte heller å fokusere på at både dyr og mennesker har moralsk status, altså at både dyrs og menneskers

liv har verdi. Dette fordi de er sansende vesener som kan føle smerte og lidelse, og vårt forvalteransvar som mennesker bør da være å begrense lidelsene til både mennesker og dyr. Bruu og Moen innrømmet at dette prinsippet ikke er forenlig med dagens kjøttproduksjon, og for å kombinere liv og lære avstår begge fra å spise kjøtt.

Etter min oppfatning inntar Ropstad det mest vanlige standpunktet i saken om hvorvidt kjøtt er greit eller ei, ettersom et stort flertall av Norges befolkning spiser kjøtt. Argumentet kan oppsummeres på følgende måte: «Mennesker er over dyrene. Kjøtt smaker godt. Fordi

menneskene er over dyrene, og kjøtt smaker godt, bør mennesker fortsette å spise kjøtt». Man trenger verken være spesielt kristen eller ha spesielt lite kjøttskam for å mene noe lignende. Alle som spiser kjøtt i Norge, når de vet dyr må drepes for kjøttet, følger en variant av Ropstads argument.

Alternativet er å følge Moen og Bruus argument, som går som følger: «Lidelse er negativt for mennesker og dyr. Dagens kjøttproduksjon påfører dyr lidelse og død. Ved å spise kjøtt støtter jeg dette. Derfor bør jeg ikke spise kjøtt». Dette er et argument som henger logisk sammen, og som sier at mennesker ikke bør spise dyr. Her er Ropstad uenig, og inntar det mest populære valget blant folk flest, nemlig at det er greit å spise dyr. Dette fordi han avviser evnen til lidelse som relevant markør for moralsk status, i motsetning til Moen og Bruu.

Når Ropstad kritiserer folk som «sidestiller mennesker og dyr», treffer han egentlig blink. Han treffer Moen og Bruu, og alle de som er enige med dem. De sidestiller mennesker og dyr i kraft av at begge gruppers lidelse betyr noe, med den konsekvens at for eksempel dagens kjøttproduksjon må endres drastisk eller opphøre. Dette er et politisk mål for KrF, som for tiden sitter med landbruksministeren, at norsk kjøttindustri fortsetter sin produksjon. Moen og Bruus tankegods er en reell trussel mot landbruket slik vi kjenner det, og dette vil Ropstad motarbeide med sitt utspill. Når reaksjonene blant folk flest likevel er rasende mot Ropstad, bør det medføre at de faktisk støtter Moen og Bruu i at mennesker og dyr er sidestilt, i form av at begge grupper har en selvstendig moralsk status vi bør ivareta, og at mennesker dermed ikke bør spise kjøtt. Begge synspunkter er fullt legitime og logisk sammenhengende.

Det som forundrer meg er når folk forsyner seg fra leverposteien samtidig som de fordømmer Ropstads utspill. Det er fristende å spørre: ettersom du mener dyr og mennesker er sidestilt, ville du spist et menneske?