Dyrevelferd som en opp-ned «U»

Det sier Kristian Ellingsen, som er forsker på dyrevelferd og sekretær i Rådet for dyreetikk. Men det betyr ikke at man ikke kan finne bestanddeler som ethvert meningsfullt dyrevelferdsbegrep må bestå av. Og Ellingsen mener det finnes tre slike bestanddeler.

Den første bestanddelen er at dyret skal ha god helse. Og dyrehelsen måles hovedsakelig langs to parameter, nemlig produksjon og reproduksjon. Greier for eksempel melkekua å produsere riktig mengder melk av riktig kvalitet? Reproduksjonen handler om at kua er i stand til å kalve normalt og regelmessig – dersom den ikke gjør det, tilsier det at noe er galt med dyret, at den ikke har det bra.

Den andre bestanddelen handler om naturlig atferd: Dyrene skal få leve et liv som er så naturlig som mulig. Dette er også noe landbruksprodusenter ofte spiller på i sin markedsføring. Tine viser for eksempel gjerne bilder av en ku som beiter gress relativt fritt og sammen med kalven og andre kuer. Om denne kua ikke har mulighet til å leve et «kuliv», altså å leve et liv med naturlig atferd, er det vanskelig å forestille seg at den erfarer god dyrevelferd.