Hva ville Burke gjort, herr næringsminister?

Som førstemann ut i Minervas og statsviter Asle Tojes foredragsserie om konservatismen, holdt næringsminister Torbjørn Røe Isaksen et sedvanlig idérikt innlegg om Edmund Burke. Dessverre var derimot Nærings- og fiskeridepartementets forslag til statsbudsjett for 2020, som ble presentert dagen før, en langt mer idéfattig materie.

Mens den radikale venstresiden skruppelløst har appropriert Einar Gerhardsen for å gi legitimitet til sin politikk for å bygge en ny sosialisme i Norge, nekter næringsministeren å ta del i slike revisjonistiske historieøvelser. Det er i og for seg beundringsverdig, beundringsverdig konservativt. Røe Isaksen vil ikke hente hjem døde tenkere til samtiden, men tolke dem der de var. Han sier at tenkere er til for å brukes, ikke for å gi noen fasit, og nekter å spille ball når Toje spør hva Burke ville ment i dag. Akkurat som jeg i skrivende stund tilfeldigvis leser Charles Moore si om Margaret Thatcher: «I never suggest what she would have done, I just look at the facts».

Men likevel, all den tid Røe Isaksen er politiker og ikke akademisk historiker, kunne han ikke tatt seg frihet til å bruke Burke mer i den praktiske politikkutformingen? Han trenger ikke å ta Burke til inntekt for egen politikk like kynisk som venstresidens matadorer profiterer på Gerhardsen. Men hvis målet er å «forandre for å bevare», så er næringsdepartementets nåværende politikk for lite ambisiøs.