Liberalisme i praktisk politikk

Da Fremskrittspartiet ble stiftet i 1973 som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep var ideologien satt. Siden den gang har liberalismen stått last og brast i både gode og tunge stunder.

Vi forventer ikke på noen måte at FrP skal følge en like konsekvent liberalistisk politikk som FpU med en «nattvekterstat», hvor statens eneste legitime oppgaver er å ha rettsvesen, politi og forsvar. Men det må uansett forventes at partiet gjør en kursendring fra dagens ståsted.

Det nytter ikke å snakke om liberalisme i festtaler, når ideologien uteblir i praktisk politikk. Det er rett og slett ikke nok med skatte- og avgiftskutt på 25 milliarder kroner i årets statsbudsjett.

Offentlig pengebruk og sykelønn

Selv om det er varslet at oljefondet vil vokse i år, noe som betyr økt handlingsrom for regjeringen til å bruke penger, bør FrP være premissleverandøren til å holde igjen på pengebruken - ikke Høyre. Når regjeringen bruker hele 2,9 % av avkastningen på oljefondet i revidert nasjonalbudsjett (RNB), som er akkurat innenfor handlingsregelen, har de et forklaringsproblem. Spesielt når det går bra i norsk økonomi.

Det er en oppfatning som deles av landets økonomer at politikerne burde holde igjen på oljepengebruken i gode tider, og motsatt i dårlige tider. Selv om en slik tankegang er i en «sosialdemokratisk ånd», burde det være til etterfølgelse for regjeringen, spesielt når FrP har hendene på rattet i finanspolitikken.

Et problem i norsk politikk er at politikerne ikke tør å snakke om de upopulære kuttene i statsbudsjettet. Dette må til, når eldrebølgen skyller inn fra siden. Det er regelrett ansvarsfraskrivelse å stadig bruke oljepenger for å finansiere politiske løfter. Det ender med at den kommende generasjonen må foreta drastiske kutt, fordi den foregående generasjonen lar oljefondet finansiere utgiftene.

Vi som er unge i dag må forvente en høynet pensjonsalder, lavere pensjoner og mindre velferd. Derfor er det viktig at dagens regjering begynner å kutte i de offentlige utgiftene, slik at man har et bærekraftig velferdssamfunn for fremtiden.

Et område som regjeringen, med FrP i spissen, burde tatt tak i er sykelønnsordningen. Et liberalistisk parti kan aldri godta at det skal lønne seg å ikke være jobb, i motsetning til det å være på jobb. Sykelønnsordningen er et gigantisk pengesluk, og FrP burde gå i bresjen for innføring av kutt og karensdag. Det har enkelte i Høyre allerede gjort ved Henrik Asheim og Heidi Nordby Lunde.

Samtidig ønsker vi mer penger til vei, skole, sykehus og forsvar. Alt dette må komme fra et sted. Siv Jensen mener det er «politisk latskap» av kommuner å ikke kutte eiendomsskatten. Vi er helt enige, men det er også latskap og unnasluntring å ikke kutte i de offentlige utgiftene, samt å føre en mer restriktiv pengepolitikk. Alt med tanke på skattebetalernes penger. Dette uteblir på grunn av at kutt er upopulært og går utover oppslutningen for partiet.

Eiendomsrett

I prinsipprogrammet står det i klartekst at partiet «motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten». Ut i fra dette er det en selvfølge å ta utgangspunkt i retten til å bestemme over egen kropp. Dette betyr å kunne velge hva du vil putte i kroppen din, uten at noen reagerer. Dette motstrider FrP. De er imot å legalisere narkotiske stoffer som cannabis. FrP var det eneste partiet sammen med KrF som var imot å avkriminalisere narkotiske stoffer. Dette viser også forskjellen mellom FpU og FrP, noe denne debatten i Politisk kvarter mellom Bård Hoksrud og FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud viser.

Dette er et eksempel på at vårt eget moderparti bryter fullstendig med liberalismen. Som et parti som er motstandere av offentlige inngrep, kan vi ikke være i mot å legalisere cannabis. Eiendomsrett er en forutsetning for at enkeltmenneske skal kunne få leve sitt liv i fred, uten statlig innblanding.

Å sette grenser for politikk må FrP bli bedre på. Først da kan vi kalle oss for et liberalistisk parti. Men alle monner drar, og for hvert skattekutt som tas, utgift som kuttes eller et statlig inngrep som forsvinner skal vi heie det frem. Men da må først vårt kjære moderparti følge opp liberalismen i praktisk politikk.