Jeg lånte en Tesla i sommer og ble lettere sjokkert over fordommene

Min gamle bil takket for seg før sommeren etter 14 år i lang og tro tjeneste. Påvirket av ønsket om å være miljøvennlig tenkte jeg å sjekke ut livet som billøs. Det funker fint i hverdagen takket være Ruters rause transporttilbud, men for å komme seg til uren-luren-himmelsturen steder rundt om i Norge er det heller krevende med offentlig transport.

Løsningen ble derfor å låne en Tesla. Teslaen er rett og slett en grisemorsom bil å kjøre og attpåtil langt mer miljøvennlig enn bensinbiler. Å komme ut på motorveien, velge akselereringsmodus «insane» og kjenne hvordan hofter, rygg og hodet blir limt inn mot de myke setene, mens bilen suser avgårde, gjorde tamme transportetapper morsomme.

Selvkjøring gjør selv den kjipeste køkjøring levelig og jeg blir barnlig begeistret over auto-parkeringsfunksjonen. At det er et himla mas å finne en stor nok parkeringsplass, får nå være sin sak. Bilen er åpenbart ikke designet for urbane par med gateparkering. Snarere for noen med stor garasje. Deri ligger noe av utfordringen for Teslas image.